Vi har gleden av å presentere nok en fantastisk fyr innen hinderløpfamilien i Norge. Robin Amundsen er en av våre fremste hinderløpere og hadde jobbet blodhardt for å nå frem til OCR World Championsship 2015. Dessverre ville en gjørmegrøft det annerledes, men i stedet for å deppe over det har han allerede full fokus mot 2016 sesongen. Vi kommer garantert til å møte han i Toughest- touren, men hvilke andre løp kan han lures med på???
Robin Amundsen 28 år, brannmann som bor i Asker. Ekte nordlending som har bodd på Østlandet i 4 år. Alltid drevet med sport. Spilt 4 år 2 div fotball. Deltatt i Athletic Fitness 2013. Første hinderløp var Toughest Race Oslo 2014, ble da nr 70. Hadde ikke trent utholdenhet på flere år og ville høyere på resultatlisten. Ble skikkelig bitt av basillen!! Resultater: 2014: Toughest Oslo nr 70 2015: Toughest Oslo nr 15 Toughest København nr 13 Toughest Gøteborg nr 9
Jeg er veldig glad i å engasjere den vanlige mannen og dama i gata, og var initaivtaker til Team Nutramino som hadde over 30 deltagere i Toughest Oslo 2015.
Oppsummering av OCR sesongen 2015:
Tenkte å komme med litt tanker ang min første sesong som hinderløper. Hva jeg er fornøyd med og hva som ikke var så bra.. Så hvis du gidder å lese dette, ta frem kaffekoppen å sett deg god til retten sofaen. Det vil ta deg noen minutter Uttrykksikonet smile
Etter en skulderskade høsten 2014 måtte jeg legge mye av styrketreningen til sides, de siste årene har stort sett all trening vært styrke og jeg deltok jo i Athletic Fitness 2013. Jeg trengte nye mål, noe å strekke meg etter.. Det var da tankene kom på hinderløp! Toughest Oslo var noe jeg hadde forsøkt på gøy noen måneder tidligere (sept 2014), uten å ha ambisjoner. Jeg løp i en sen startgruppe og ble nr 73 etter svært mange minutter med venting og 0 minutter med utholdenhetstrening på forhånd. Var dette noe for meg?? Det var egentlig et ganske greit resultat med de forutsetningene.
1 februar 2015, jeg bestemte meg etter å ha tenkt noen uker! Jeg skal løpe hinderløp i år og være med i Toughest mini Tour (kjempe om sammenlagt poeng). Jeg skal hevde meg i topp 10 og vise at også nordmenn kan dette. Det er jo startsett svenskene som hevder seg i toppen. Jeg kontaktet en profesjonell coach som kunne hjelpe meg å sette opp trening og periodisering. Valget falt på Simen Rise Aaslund i Webcoaching.no. Han hadde mye kunnskaper om triatlon og utøvere som satset høyt. Vi la en plan og satte i gang med treningsplan og spriket et riktig kosthold. Første løp ble Holmestrand maraton og sentrumsløpet i april. Dette var 10km løp som jeg skulle bruke for å vise at jeg var god nok for å stille i eliteklassen i Toughest (de har et krav om å løpe under 38:00 på 10km) Så målet ble å klare en av disse løpene under 38:00.
Løpene gikk utrolig bra, formen hadde forbedret seg betraktelig på 3 mnd med trening. Holmestrand maraton gikk på 35:13 og sentrumsløpet løp jeg på 34:17. Formen var på plass!!
Det var nå bare 2 uker til første hinderløp Toughest Stockholm og Toughest Aalborg noen uker etter det igjen. Vi ble enig om å øke mengden noe for å skape en formtopp før Stockholm. Det var da jeg dro på meg den kjedelige belastningsskaden i akilles.. 10 mai. Dro til Volvat for å få sjekket skaden, resultatet var 12 uker med alternativ trening så kunne jeg prøve megvarsomt tilbake til løping.!! Jeg var på gråten.. Mai, juni og Juli uten løping.. Løpene i vårsesongen ble selvsagt uten meg og jeg mistet mange, mange uker med løpstrening.
Jeg trengte ny motivasjon, NÅ! Dagen etter jeg fikk beskjeden bestilte jeg meg billett til USA og VM i hinderløp. Jeg skulle tilbake i form og kvalifisere meg til VM. Det ble mitt nye mål og nå hadde jeg ny motivasjon til å sette meg på spinningsykkelen 4-6 ganger i uka å trene utholdenhet. For det kan jeg love dere, spinning som alternativ trening i 3 mnd er ikke noe sørlig gøy. Noen sittesår og kamper mot motivasjonen har det blitt denne sommeren, men jeg har ikke gått glipp av noen økter pga motivasjonssvikt!
Tiden gikk og i midten av august kunne jeg løpe smertefritt, for en følelse!! Man setter virkelig ikke nok pris på noe før man mister det!! Å kunne løpe smertefritt er jo virkelig heeeelt fantastisk. Det va nå bare 3 uker til første løp Toughest Oslo 5 sept. Jeg var usikker på ambisjonene da jeg hadde fått løpt svært lite de siste 4 mnd, men jeg prøvde å være offensiv. En topp 20 plassering ville sikre meg VM billetten som jo var hovedmålet nå.
Jeg kom i mål som nr 15 i eliteklassen. VM var i boks!! Allikevel klarte jeg ikke helt å bli 100% fornøyd, jeg manglet noe, jeg kunne klart bedre. Ja, det var mitt første skikkelige hinderløp og man kan ikke forvente å lykkes med alt når man konkurrerer mot andre som har løpt MYE mer enn meg. Sulten var stor og jeg ville klatre på resultatlisten de neste løpene!
Noen uker senere sto Toughest København for tur, jeg ønsket meg en topp 10 plassering nå. 500m før mål lå jeg plassert som nr 8 med 7 plassen rett forran meg. Men to hinder og dårlig taktikk av meg gjorde at jeg mistet 6 plasser og ble nr 13. Løpet gikk bedre enn Oslo, men allikevel manglet det litt på både formen og teknikk på hinder. Jeg var ergerlig på meg selv etter målgang, men forsøkte å ta lærdom av det og tenke frem mot neste løp.
Siste løp før VM var Toughest Gøteborg 10 okt. Jeg kjente fortsatt ingenting til skaden og jeg bestemte meg for å ta løpet som trening og kose meg siden det var VM om bare 7 dager. Det er allikevel noe vanskelig med å stå på startstreken med nummer på brystet og skulle ta det rolig i løpet.. Det går bare ikke 😛
Løpet gikk kjempebra og jeg løste hinderne prikkfritt. 3km ut i løpet skulle jeg hoppe over noen vannhull. Det siste var for langt til å hoppe over, jeg hoppet ut i vannet i tro om at var cirka 50-100cm dypt, det var det ikke. Det var 5-10cm og jeg landet mye tidligere enn hva jeg forventet. Resultatet var at det smalt i høyre ankel på strak fot. Overtråkk! Jeg prøvde å løpe videre og det gikk på en måte, og så lenge det gikk så var tankene mine på at det ikke var noe alvorlig. Skaden hemmet meg selvsagt resten av løpet, men jeg løp inn til en sterk 9 plass. Årets beste løp Uttrykksikonet smile men hva så med skaden?
Jeg tenkte at det var et lite overtråkk og at gikk over et par dager senere. Det viste seg å være verre enn først antatt.
Dagen etter løpet skulle jeg reise til USA, og våknet med en hoven ankel og en vond akilles! Prøvde allikevel og være positiv. 4 dager i New York ble med krykker for å avlaste foten.. Jeg innså at dette ikke gikk veien. Jeg kastet krykkene dagen før VM løpet, men jeg skjønte at at det ikke kom til å gå, skuffelsen var komplett. VM ble uten meg og revansjelysten er desto større nå, jeg SKAL tilbake!! VM arrangementet var kjempeflott og forsøkte å kose meg med de andre norske som løp. Det var interessant å se nivået på de beste i verden. Ikke minst var det råkult å være i USA. Positiv tenking!!
Idretten er brutal, og det å skal trene med høy mengde er utfordrende iforhold til å unngå skader. Jeg har lært veldig mye denne sesongen, både av coachen min Simen men ikke minst fra meg selv. Av og til er det lurt å lytte til kroppen, ikke bare på viljen og lysten. Balanse og tålmodighet er ord jeg skal lære å si til meg selv den kommende tiden.
Det negative fra denne sesongen er selvsagt skadeproblemene. Jeg har trent mer enn hva sener og muskelfester har tålt. Viljen har vært for stor og jeg har nok ignorert flere signaler som kroppen har forsøkt å sende meg. Dette har jeg nå lært på den tunge måten, og det skal definitivt unngåes neste år. Jeg ser også at nivået i Skandinavia er veldig høyt i hinderløp, spesielt i Toughest Race. Her består eliteklassen av flere verdensmester i sine årsklasser og det å være topp 10 i Toughest race gjør at man nærmer seg verdensklasse! Ambisjoner om å være i dette selvsagt er høye ambisjoner.
Det positive fra 2015 er at jeg responderte veldig bra på treningen frem til skaden. 34:17 på 10km er et veldig bra og et resultat jeg bare kunne drømt om når jeg startet 1 februar. Jeg er stolt av å ha prestert et så bra resultat med å bare ha fokus fra fra 1 februar. Jeg har også hadde progresjon i alle 3 hinderløpene jeg fikk deltatt i. 15, 13 og 9 plass er gode resultater tross alt. Særlig med tanke på hvordan sesongen min har sett ut. Har vel flere timer på sykkel enn med løpeskoene siden 10 mai og det er vel ikke positivt for en løper.
Det er mine tanker, og konklusjonen er at jeg bør være fornøyd med resultatene når jeg har vært så plaget med skader.
Tankene er nå rettet mot 2016 sesongen og jeg har begynt å sikte på ulike løp. Det blir nok en ny runde med Toughest Race, EM, VM og kanskje et par løp ellers i Europa. Fokuset ligger først på å rehabiltere ankelen og akilles. Skal virkelig prioritere skadeforebyggende trening i vinter!! Og det anbefaler jeg alle som vurderer å satse på løping neste sesong å gjøre. Det er verdt å bruke en god halvtime på skadeforebyggende hver uke i stede for mange måneder med belastningsskader!!!
Sponsorer er også vei inn og et par samarbeidspartnere er allerede sikret for 2016 sesongen, skal fortelle mer om partnere i senere innlegg.
Takk for at du tok deg tid til å lese.
Håper noe av sammendraget kan ha vært verdifullt for deg å lese.
Mvh Robin
