Hanne Morken

Endelig er vi igang igjen! Ukens atlet har ligget brakk i sommer ettersom jeg plutselig ble demotivert av en mac som motarbeidet meg. Men jeg vet dere digger det - og jeg synes som alltid det er utrolig kult og et privilegie å få plukke ut akkurat de jeg vil til Ukens Atlet. Og denne uken er det ei jente jeg egentlig bare har hørt navnet til, uten å ha et ansikt å feste til. Hun er veldig stille, gjøre lite ut av seg og er ikke en person som kliner seg utover sosiale medier. Så fortsatt da vi dro til Canada var hun et lite mysterium for meg...hvem var denne stille jenta som tydelig hadde en god del respekt hos de som hadde vært på tur med henne til EM: Vel la oss si det sånn...nå har mitt bilde av henne forandret seg en smule:

Vi befinner oss midt i mellom riggene på siste kilometern av 15 km på OCRWC lørdagen...Supermann og jeg står sammen og venter på kjentfolk...jeg har grått ferdig, vært og trøste-shoppet...og plutselig hører vi "Der kommer Hanne!" Kult, jeg vender oppmerksomheten mot ei jente med ild i blikket. Hun har blikket fast rettet foran seg, målbevist og kommer rett fra løpe-etappen fra tauklatringen og mot Battlefrogriggen. Til info stoppet de fleste opp her, ristet litt på armene og pustet ut, Hanne svingte seg rett opp...og før jeg helt skjønte hva som hadde skjedd så var hun borte igjen. What liksom! Nå skulle hun ut og bære litt, før hun kom tilbake til Platinumriggen. Vi trengte ikke vente lenge...der var hun...og igjen rett på hinderet! Ikke et sekund pause, ingen nøling, bare rett på. Og som en apekatt var hun raskt gjennom og ble sittende fast på den lave monkeybaren da en stakkar foran henne hadde kløna seg fast...Vi trakk pusten, dette var krise, så hørte vi en høy og tydelig stemme "MOVE!" Blikket lynte fra denne stille, uanseelige jenta...jeg måtte le...han stakkaren fikk fart på seg og hun svingte seg elegant ut av riggen. Lett jogg ned til Scull Valley. Igjen pleide de fleste å gå ned, riste løs syra i armene, banke løs på underarmene...Hanne gikk målbevist frem til første ledige hodeskallerekke, sa "Can I take this..." mens hun tok tak i ringen, svingte seg opp, gjennom riggen, slo i bjella og løp mot mål.

Jeg sto igjen med blåmerke på haka etter å ha slept den med meg fra rigg til rigg. Hva skjedde her liksom??? Den lille, søte, sjenerte jenta, hadde vist seg å være et OCR monster av ekte sorten...altså WOW...og WOW...Og dere...hun er bare i begynnelsen av 20årene...det vi så i Canada er bare begynnelsen. Hannes story is to be continued....

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Jeg har spilt håndball og fotball helt siden jeg var liten, og ellers trent endel styrke og løping.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

Mitt første hinderløp var Tough Viking i Oslo 2016. Da var det en kompis som spurte om jeg hadde lyst til å bli med å prøve, og det er jeg veldig glad for at jeg ble med på! Det var en kjempe opplevelse, ikke så teknisk vanskelig løp, så løpingen gikk kjempe bra og jeg visste at dette ville jeg gjøre flere ganger

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Jeg har bare deltatt på noen av Toughest og Tough Viking-løpene, har ikke hatt mulighet til å deltatt på så mange andre enda. Men det er nok Sternum Checker på Toughest jeg sliter mest med, skjønner det ikke helt, men det er ofte jeg ikke klarer den.

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Definitivt dette verdensmesterskapet i Canada! EM i Nederland i sommer var også en utrolig stor opplevelse, men da følte jeg meg ikke like klar til å starte og var ikke god nok teknisk. VM i år har derimot har gått over alle forventninger, og er mitt beste minne hittil

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

Elsker det! Det er alltid god stemning rundt løpene, og alle backer opp hverandre uansett om du er en eliteutøvere eller en som bare er med for gøy. Du løper for deg selv, men det samholdet rundt alt er fantastisk. Det må bare oppleves, ingen er for dårlige til å starte et hinderløp!

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Ikke vær redd for å prøve og feile! Vi klarer som regel så utrolig mye mer enn det vi tror, man må bare stor på seg selv. Også er det lurt å trene grep! Det er alltid en stor fordel å ha en god grepstyrke, for styrke-og løpedelen kommer man seg alltids gjennom

Hvordan ser din trening ut?

Trener veldig mye forskjellig egentlig, og det varier veldig fra uke til uke. Mye bakkeløp, løping i ulendt terreng, tung styrke, sirkelstyrke, kroppsvekttrening og den siste tiden veldig mye grepstrening!

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

Tja si det, haha. Har ikke så mye erfaring med det, de første løpene gikk i vanlig treningsklær og glatte joggesko.. Nå har jeg to sett kompresjonstøy fra skins som jeg liker veldig godt, og løper i salomon speedcross sko. Mer har jeg rett og slett ikke erfart

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Oi, ja si det. Jeg blir inspirert av så utrolig mange gode utøvere, både på herre og damesiden. Latt meg inspirere veldig av eliteutøverne i Toughest, der er det virkelig mange gode utøvere som inspirerer meg mye til min egen trening. Filmsnutter på instagram har inspirert meg mye, finner utrolig mange morsomme øvelser som gjør treningen veldig gøy
Motivasjonen min er å bli bedre enn det jeg er. Jeg ønsker å se hvor god jeg kan bli, og se at treningen jeg gjør faktisk gir resultater i et løp.

Nina Sandberg

Har du noengang møtt et menneske som bare smiler?? Vel...nå har jeg ikke møtt Nina om morgenen, men jeg har sett henne etter 235 burpees (!), jeg har sett henne ta innspurten til mål med syre sprutende ut av ørene og jeg har sett henne dekket i gjørme fra topp til tå - OG hun smiler ALLTID! Noen mennesker bare imponerer så enormt,og jeg er så stolt (igjen!) over å kunne ha Nina som ukens atlet. Da jeg spurte henne sa hun"Sikker?? Det er jo så mange andre rå mennesker der ute!" Ja det er mange rå mennesker der ute, men jaggu er Nina høyt oppe på den råhetsskalaen, og haha det kuleste er at jeg sitter med all makt i denne sal og får lov å håndplukke atleter jeg har lyst til å presentere her inne. Og denne uken er det Nina sin tur - kos dere med henne <3

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Jeg heter Nina og er 30 år.  Opprinnelig fra Skien, men bor i Oslo sammen med gubben som også løper hinderløp.

Da jeg var yngre spilte jeg fotball og drev med kickboxing en stund. Jeg har alltid likt å gå på tur og være ute i skogen med familien.

De siste årene har jeg for det meste trent styrketrening. Jeg jobber for en treningskjede så det har vært ganske naturlig å være på treningssenteret.

Jeg har egentlig aldri likt å løpe, men har allikevel forelsket meg i denne sporten, go figure!

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

En dag i begynnelsen av mai 2016 fikk jeg et innfall at gubben og jeg skulle løpe WOX Telemark. Det var jo i hjembyen og så jo ganske kult ut. Hadde da 3 uker på oss som vi skulle trene masse for løpeformen var heller dårlig, løp jo aldri... Så måtte jeg selvfølgelig trekke en betent visdomstann 2 uker før så det ble ikke så mye trening allikevel.

Vi trappet opp på løpet og skulle komme oss gjennom uansett. Vi så på elite pulja som løp av gårde og så skulle vi ut i neste pulje. Ca 300m inn i løpet kom den grusomme slalombakken, med svære fotballgutter som dyttet oss ned og det iskalde vannet som sprutet mot oss. Jeg gikk fra 100 til 0 energi og tenkte hva f**n er det jeg har meldt meg på! Kom meg opp bakken og ned igjen, hele pulja hadde løpt fra meg og jeg så bare DET blikket til gubben se tilbake på meg. Jeg hadde ingenting å gi, men jeg er fryktelig sta så stoppe det skulle jeg ikke. De neste 3km var grusomme og det gikk fryktelig tregt. Så plutselig etter en tur i iskaldt vann fikk jeg krefter igjen og resten av løpet var plutselig overkommelig. 10km med blodsmak i kjeften i 2 timer. Jeg var så sliten, men fytti for en mestringsfølelse jeg hadde. Var så stolt at jeg gikk med medaljen resten av dagen. Haha.

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Tough Viking på tryvann nå i begynnelsen av juni var veldig slitsomt. Bakker opp og ned i 10km var ikke bare fryd og gammen for å si det sånn! Der måtte jeg virkelig ta noen runder med meg sjøl for å komme meg opp de bakkene, men det gikk det å.  Bakkene og løpingen er virkelig det som er mest utfordrende for meg.

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Vil alltid huske det første løpet mitt, men også mitt først løp i utlandet var kult.

Jeg løp Mud Masters Biddinghuizen i Nederland i fjor høst og det var helt rått med 20.000 mennesker! Fantastisk arrangement og stemning.

Selvfølgelig også OCR Norway mesterskapet hos Bjarte på Farm Ninja Challenge tidligere i år. Kommer nok aldri til å glemme de 235 straffe burpeesene jeg måtte gjøre. Haha, var helt død. Var det ny rekord kanskje? :P

Hva har vært ditt mest utfordrene hinder?

Det er flere av hinderne jeg ikke helt mestrer uten hjelp enda, men det hindert jeg frykter mest er Dragons Back. Jeg måtte kaste inn håndkle og klatre ned igjen på Toughest i Oslo i fjor og på Barskingen i år turte jeg heller ikke. Men jeg vet jo at det er så lett og at jeg egentlig klarer det for jeg gjorde den på Toughest Lab i Malmø i fjor høst. Stod ca 1 time på toppen før jeg hoppa, men jeg hoppa! Gjorde det flere ganger da, men av en eller annen grunn så stopper hode meg på løpene. Jeg SKAL gjøre den på Toughest i Oslo i år.

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

For en gjeng som driver med denne sporten. Skal lete lenge etter så mangle fantastiske, hjelpsomme og rå folk. Så mange smil, highfives og heiarop man får i løypa er helt fantastisk. Håper virkelig at nå som sporten blir større og større at man klarer å holde på det samme gode miljøet og at folk fortsetter å dytte, dra og heie på hverandre.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Ikke vær redd for å melde deg på løp, du klarer så mye mer enn du tror! Det er alltid noe som kan hjelpe deg i løypa om det er noe du sliter med. Ha det gøy!

Å trene på løping (tips til meg selv også!) og styrke i overkropp og grep kommer godt med.

Hvordan ser din trening ut?

Trener styrketrening på treningssenter noen dager i uka og er med i en løpegruppe som er hver torsdag. Kan virkelig anbefale og bli med en gjeng å løpe, får så mye mer push og motivasjon da enn om jeg løper aleine.

De neste ukene går jeg også 3 dager i uken på Barrys Bootcamp for å få litt fortgang på kondisen og utholdenhetsstyrke frem mot løpene i sommer.

Prøver også å få til en klatre/buldre økt i uka, noe som er supert for grepet.

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

Gode sko med med godt grep. Fikk kjenne på hvor viktig det var på Tough Viking da jeg hadde valgt feil sko og hadde null grep i søla oppover i bakkene. Et skritt frem så skli to tilbake. Også elsker jeg å løpe i OCR Norway vesten min, da får jeg ekstra motivasjon J

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Jeg er ikke den raskeste eller den sterkeste, men jeg får kjempe mye motivasjon av å se at jeg blir bedre og bedre for hvert løp.

Synes det er gøy og løpe sammen med gubben og at vi har noe vi kan trene mot sammen.

Og selvfølgelig alle de spreke, rå folka som fortsetter og imponere gang etter gang. Er kjempe gøy å se på fremgangen til alle og det er så gøy at så mange gjør det så bra! Er umulig og ikke bli inspirert av Ocr Norway gjengen!

Camilla Slåtsveen

Altså...nivået blant atleter i Norge har seriøst bare skutt i været i år! Stadig vekk dukker det opp nye mennesker som leverer rå prestasjoner. Og ved Tough viking i Stockholm rocka denne dama! Og at hun startet med hinderløp ifjor kan man nesten ikke skjønne. Allerede kvalet til elitestart i både EM  og VM er en rå prestasjon - og jeg gleder meg sykt til å følge henne videre. Og nesten det kuleste - godt forbi 20 årene og med barn. Beviser igjen at alt er mulig bare man vil nok og prioriterer rett!

Kos dere md denne råtassen!

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Jeg heter Camilla Slåtsveen, 32år datter på 2,5år og med Lasse Wallin som også er medlem Team OCR Norway.
Bor nå på Kløfta men opprinnelig fra Strømmen, jobber på hovedkontoret hos XXL Sport og Villmark på Alnabru.
Alltid vært aktiv innenfor trening og friluft, men det er først for ca et år siden at jeg satte i gang for fullt.  
Jeg har drevet islandshest siden jeg var liten og var aktiv innen for konkurranse ridning, litt fotball ved siden av, og generelt mye variert trening. Oktober 2013 avlivet jeg hesten min og det falt naturlig å prøve å få barn med min samboer.
November 2014 kom Linéa Isabelle og jeg begynte etter hvert igjen med mer trening, fotball og prøvde meg litt på innebandy.
Etter en halv sesong innebandy skadet jeg leddbåndene i knær og jeg fant ut at jeg heller ville droppe fotball og innebandy for ikke åødelegge knærne helt.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

En gjeng fra jobben skulle starte Tough Viking i juni 2016 og jeg ble satt opp som reserve på laget hvis de ikke fant en erstatter, erstatter ble funnet og jeg ble ikke med.

(heldigvis, ellers er det ikke sikkert jeg hadde blitt med igjen for jeg viste ikke hva jeg ville gått til, hahaha)
De utfordret meg videre med at jeg måtte prøve å starte Toughest i september 2016.
Jeg dro opp for å se på Tough Viking og det så utrolig kult ut, dette ville jeg prøve så jeg bestemte meg for det! Skjønte jo fort at min treningsform måtte opp til et nytt nivå selv om jeg var ok trent, for dette så sinnsykt tøft ut!

Jeg tok kontakt med en PT på Condis Lørenskog, sa jeg hadde lyst til å starte Toughest i Oslo i september 2016, og trengte hjelp til hva jeg skulle trene på.

Kjøpte 10klipp og han hjalp med meg med diverse teknikker i monkeybar, klatring i tau osv.

I mellomtiden så jeg at det var et løp som het Viking Race på bare 5km i august 2016 så fant ut at jeg kunne prøve meg på det først for å være litt forberedt på Toughest.

Løpet var veldig moro og jeg storkoste meg selv om det var mye bakker og jeg ble litt sur av å stå i kø på fler av hindrene.
Jeg fikk en utrolig mestringsfølelse etter løpet, og da var det gjort.
Jeg var bitt av hinderløpbasillen!

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Jeg merket etter Viking Race at jeg måtte trene mer på løping og spesielt terreng og bakkeløp, fy søren så mye bakker det var der! Ettersom alle hindrene gikk fint så var det løpingen jeg tapte mye tid på.
Jeg var kun vært med på 3 hinderløpskonkurranser i 2016 (Viking Race, Toughest og Trolljegerne i Bergen) og nå i år har jeg vært med på MudRun og Tough Viking i Stockholm.

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?
Fram til helga som var, var det Toughest hvor jeg startet alene, klarte alle hindrene og fikk en 44plass, men nå må jeg nesten si Tough Viking selv om jeg deisa i bakken som en elefant på «rope Walk» riggen.
Her vant jeg aldersklassen min og fikk en 10plass overall og dermed kvalifiserte meg til EM og VM!

Hva har vært ditt mest utfordrene hinder?
Kombinasjonsrigger med blant annet rope walk, nunchaku grips, sånne kuler osv.
Så må jeg trene mer på peg board og Cliffhanger.
Jeg er rett og slett for tung i ræva og svak i arma enda for slike hindere og må trene mye mer!

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?
Fy søren for et godt miljø og for en morsom sport!
Første gangen jeg så Team OCR Norway var jeg sikker på at dette var for de aller beste og ikke noe for meg.
Etter hvert fant jeg profilen på facebook og Mari på instagram og så at dette var noe for alle og tok steget og meldte meg inn, og har ikke angret siden! For et fellesskap med gode folk!
Jeg tror også at den varierte treningen man får igjennom hinderløpssporten passer meg veldig godt!

Hva er ditt råd til nybegynnere?
Jeg føler at jeg fortsatt er nybegynner selv og prøver å suge til meg alt av tips og informasjon der jeg kan.
Men tips måtte vel være å trene mye løping og generell styrketrening av hele kroppen kanskje litt ekstra i overkropp og grepsstyrke.
Så syns det også er viktig å ha det moro, kos deg med treningen finn på mye sprell.

Hvordan ser din trening ut?
Den varierer veldig fra uke til uke, det er litt logistikk med å være småbarnsmor og ha en samboer som ønsker å trene like mye som meg.
En typisk uke er 3 løpetreninger: en intervall, en “langkjøring” (som er 10km for meg) og en økt på 6-8km.
2-3 styrkeøkter: somregel 1 kettlebell time på Condis og 1-2 styrke økter i kjelleren med høy puls og intensivitet.
Vi laget oss treningsrom når vi flyttet til Kløfta og det har hjulpet mye med logistikken og spart oss endel tid i hverdagen.
Jeg prøver også å få inn litt trappeløp og bakkeløp av og til.
Ellers går jeg tur på morgenen ca 40 min med hunden, i vinter var det med vektvest og dekk på slep (stjelt tipset fra Mari) nå etter snøen gikk har det bare blitt med vektvest.
Vi har også fått byggetegninger til riggen til Mari som vi skal bygge i hagen nå fortløpende, da skal det bli mye mer trening rettet mot hinderløp og mine utfordringer der.

 Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?
Treningsrommet i kjelleren, etter hvert riggen i hagen og ellers føler jeg gode sko også viktig for grep i hinderløpsbanen og i terrenget.

Hva er din inspirasjon og motivasjon?
Fellesskapet og all variasjonen i treningen, så syns jeg det er veldig moro at min samboer også har begynt.
Syns det også er veldig moro å se vår datter på 2,5år henge rundt i diverse benkeplater, hyller, gardiner osv, til min store skrekk der jeg plutselig ser hun henger rundt på egenhånd, så blir nok en liten apekatt av henne også etterhvert. En liten OCR familie satser jeg på!
Jeg har også meldt meg på i en haug av løp dette året så det er jo en stor motivasjon i seg selv. Så er jeg jo spent på om jeg tørr å ta steget til å melde meg på EM og VM i år!

Mille Opdahl

Freddan ble til lørrdan...dere får bare bære over med meg. Men nevertheless - ny helg, nye løp, og denne helgen står ei rå dame på startstreken i Tough Viking Stockholm. Jeg har ikke kjent henne så lenge, men akkurat lenge nok til å vite at denne dama er ei keaper! Både som hinderløpvenn og som apevenninne. For hun er ei råtass, bare hun får litt tid på seg så er jeg helt sikker på at hun ikke bare puster meg langt ned i nakkegropen på klubbmesterskapet til Bjarte, men også gruser meg på konkurranser. Hun er nemlig en meget habil løper, også da en rå turnutøver (og de tuller man altså ikke med), så får hun bare styring på grepet sitt og litt mer spenst i beina - ja da blir hun skikkelig skummel. Men Mille er en sånn person man klemmer på mållinja uansett, hun er nemlig tvers gjennom real, hun sier rett ut det hun mener, men alltid med et lurt smil på lur. Hun er en person man blir glad i! Og igjen - nok en person jeg er superstolt over å ha på laget! Lykke til i dag Mille!

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Tidligere landslagsutøver i turn, både apparatturn og troppsturn og har opp gjennom vunnet 2 EM gull, 50 ish NM gull og ymse andre medaljer I EM, Nordisk, Nord Europeisk, NM og KM. Har også vært med i cheerleading i et par måneder og har en 6 plass fra EM der.
Jeg trives veldig godt med tøffe økter og variert trening, så jeg trener nå alt fra dans, yoga, løping, klatring, Barrys og styrke.
Jeg er langt fra der jeg bør være fysisk men med litt beinhard trening blir det vel bra?
Til vanlig jobber jeg med Kapitalforvaltning hvor vi skaper avkastning i aksjemarkedet for våre kunder gjennom diskresjonære mandater.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

Da jeg kom hjem fra et år I Australia hvor mat, alkohol og festligheter hadde tatt plassen til trening innså jeg at her måtte noe gjøres. Sammen med en venninde meldte jeg meg på Toughest i Oslo og hadde gjennomføring her som mål. Dette løpet var kjempegøy, og jeg løp og skravlet hele veien, klarte masse hindre og kjente godt på mestringsfølelsen. Samtidig innså jeg også hvor mye jeg må trene fremover for å få inn et løp uten noen miss. Det må vel være drømmen. Jeg kom over instagram profilen til Ocr_queen (Mari) og så de hadde på vester og kjente på savnet for å være en del av et lag/en gruppe - så her så jeg mitt snitt!

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Nå har jeg kun vært med på 2 Toughest løp pluss Klubbmesterskap, men jeg må jo si at klubbmesterskapet var tøffest. Dette er første gang jeg løp alene og fikk kjenne litt på hvilken hastighet jeg må ligge i i løypa for å kunne hevde meg oppe blant eliten (les; Mari!). For min del er det ikke ett challenging hinder, men om lag halvparten av alle hindre får høre noen ikke fullt så pene ord. Så skal Tough Viking for tur nå 13 mai, så da blir det vel nye hindre å bli både venn og uvenn med.

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Vinne klubbmesterskap! Woop woop!

Hva har vært ditt mest utfordrene hinder?　

Det mest utfordrende hinderet psykisk var flying monkey bars, det tok meg noen mnd før jeg turte å slippe – men nå er det jo kjempe gøy. Mest utfordrende fysisk er peg board og alle de forskjellige riggene – jeg mangler litt styrke i overkroppen og i grepet.

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

Jeg tror denne sporten kommer til å utvikle seg i samme trend vi har sett så langt, godt drevet av sosiale medier men også grunnet sportens natur: den gir deg en real wake up call på din fysiske (og psykiske) form! Dette er jo klart i vinden, med tanke på atleters stadige ønske om å presse grenser både fysisk og psykisk.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Ikke tenk, bare sleng deg med! Og husk å ha det gøy! Bli med Team OCR Norway, her er det god spredning innad så du vil alltid ha noen å løpe med

Hvordan ser din trening ut?

Jeg har enda ikke klart å lage meg en plan – jeg bare melder meg på hauger av ting og trener det jeg har lyst til. Kanskje på tide å legge inn noe ordentlig styrke snart

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

OCR kit – må vel bli gode sko. Kan hente inn en del på å løpe godt i løypa. Jeg er jo nybegynner selv, så leter litt selv etter optimale hansker og det hele.

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Inspirasjon og motivasjon.. neh må vel være ønsket om å bli best det?

Kilian Habringer

Lørdag står han på startstreken! Med Wildcard i hånda skal han vise hva han er verdt! Jeg vet han er sugen på å vise seg frem og jeg er så spent på hva han kan få til. Jeg tror det nesten ikke selv, men denne mannen begynte med hinderløp ifjor! Wox var hans debut i denne sporten, og innen sesongen var over hadde flere fått øynene opp for denne mannen. Han gjør ikke mye ut av seg (som så mange av de beste!), han er verdens snilleste fyr, kommer stille forbi - og banker seg vei i toppen av alle de løp han stiller opp på. Han er nå allerede kvalet seg ferdig til EM som var hans store mål i år - og det skal bli gøy å se hvor langt han kan nå der! Det er hardt i toppen, spesielt på herresiden, men med hodet skrudd rett på og med en ydmyk innstilling har jeg troa på Kilian. Gleder meg til å se deg i Teamfargene igjen på lørdag ;) Vi er så utrolig stolt av å ha deg med på laget!

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Jag har alltid varit veldigt intresserad av alla typer av fysiskt aktivitet och idrott og har under ungdommen varit aktiv inom hockey, fotboll, alpint, stavhopp, backhoppning och dans, før att si noe. Variation er alltid kul, precis som i OCR. Allt eftersom arbetslivet kom smygande in i livet mitt så har det med tiden blitt mindre trening og de har varierat veldigt mye i mengde, vissa tider i princip inget alls, andra perioder mer men har de sista åren saknat ett målsättning og derav slitit med motivation.
Men att få springa hinderløp i Team OCR Norway vest har i vart fall endret på det

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

Når noen i treningsgjenget kom med ideen att signa opp for ett OCR-lopp for att ha noe att trene mot, var jag inte vanskelig att overtale , sagt og gjort så var jag anmeldt på WOX telemark 2016. Fantastisk dag med en god del kule hinder og masser med herlige mennesker over hela løypa, og jag forstod direkt  att dette inte var mitt sista møte med OCR. Redan samme kveld hade jag meldt mig på to nye lopp, Barskingen og Tough Viking oslo. Just tough viking i Holmenkollen var egentligen de førsta loppet der jag sprang før att få en så bra tid som møjligt det räckte till en 30: plats, og  efter racet  fant jag ut av att de inte var allt før många minuter från att gi en biljett till OCREC. Da begynte det en del tankar att spinna:  va om jag trener ännu hårdare og satsar på dethär? Kan det faktisktvara så att jag kan få chansenatt tävlai ett EM? Nej, det kan väl inte vara så?  Men da var bollen satt i rullning så å si.

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Tuffaste racet hittills tror jag måste vara toughest Oslo, massa backar och den brutal hoppbacken som avslutning. Trener mye før att bli mer sikker på swingwalken, det är en lurig jäkel det J

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Det blir nog helt klart helgens Tough Viking Göteborg, der jag øveraskade både mig selv og sikkert en del andra med att faktiskt bli først av alla øver linjen i riktig spurtrysare. En placering som faktisk gjort årets målsättning redan nu gått i box.
 

Hva har vært ditt mest utfordrene hinder?　

Swingwalk har blivit en akilles-häl, der jag failat 3 av 4 førsøk, burde kanske vurdere regular-lane neste gang.

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

Blev som sagt veldigt fort glad i denna sport, det er inte bara det att man måste vara bra på så mycket og att variationen er stor, uten lika mycket den gledje og energi man ser precis øverallt. Mennesker som hjelper og støttar varandra gjenom de tuffa banorna. Stemningen på løp går att känna på mils avstånd oavsett størrelse på event, og det er en plats der man lett treffer nye venner og der alle er velkommen.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Det handlar egentligen bara om att begynne. Ikke gå ut for hårt i starten og tenk att man ska trene 6ggr i uka, men fremfor allt trening ska vara morsamt. Finn noen treninsgform som passer og ha det gøy

Hvordan ser din trening ut?

Har egentligen inget specifikt opplegg for treningen min, jobbar ganska oregelbundet og en del kvällar og helger. Så filosofin min är lite sån att träna når jag kan og träna varierat. Vill gerne ha två lite tuffare intervallpass per uke. Ca 4-8 pass bruker det bli.

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

Pegboard og andra grepstyrke ting er alltid kul. Inov8-skorna mine liker jag og.

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Bara att få åka runt och hålla på med OCR ger mig motivation. Ser frem emot varje race av flera olika anledninger: folket man treffer, nya og gamle venner, stemningen, treningen man får og så syns jag det er otroligt gøy att tävla, jag är veldigt mye en konkurense menneske .

Johan Ingemarsson

Endelig - ukens atlet igjen! Og jeg lovte dere at jeg hadde noen godsaker på lur! Denne fyren her møtte jeg vel første gangen sånn at jeg husker det ordentlig godt på EM i Nederland. Besvikne hadde vi skiftet tøy - uten armbåndene våre - og så kommer Johan tuslende. Smilende. Vi delte noen fraser, og så "hvordan gikk det?" Bra...Johan er en utrolig jordnær og beskjeden fyr, men armbåndet...jo det var han nok stolt av. Og med det rette, for EM var virkelig en maktdemonstrasjon i fjor. Etter det møtte jeg stadig Johan hos Bjarte, jeg møtte han på ulike løp - og en dyp respekt grodde frem. Johan er vel det vi kan kalle en ekte atlet, mange kaller seg atleter, idrettsfolk og elite - men Johan er en av de få ekte eliteutøverne våre i Norge. Ja for jeg kaller han litt norsk selvom han opprinnelige er svensk. Problemet er bare at det gjelder ikke når man bor i Norge ;) I tillegg til at Johan er en dyktig atlet, er han også en rettferdig, en fornuftig og en utrolig snill fyr. Han er en man umiddelbart liker, og som sagt en mann jeg har stor respekt for.

I år har han et tight program, han skal løpe Toughest, men han er også godt i gang med Strong viking elitetouren, og som forventet gjør han det meget bra. Han har alt vært på pallen på Strong viking, og på Farinato race i Spania. Det blir utrolig spennende å se hva sesongen bringer til Johan, og jeg håper du vil bli like inspirert av å lese om han som jeg ble.

Kos dere!

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Jeg heter Johan Ingemarsson, er 27 år og kommer fra Sverige. Til daglig jobber jeg som Country Manager for Treningskjeden Actic som har 25 treningssenter rundt omkring i Norge. Så det blir mye reising da jeg også sitter med i ledergruppen for hele Actic som har 170 treningssenter totalt i Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Østerrike. Akkurat nå bor jeg med min samboer i Vøyenenga utenfor Oslo men siden jeg flyttet til Norge i 2010 har jeg bodd både i Lillehammer, Oslo og Hønefoss.
Trening har alltid vært min store interesse. Når jeg var liten spilte jeg både fotball, innebandy og ishockey. I tillegg prøvde jeg mange idretter som løping, bordtennis og friidrett. Jeg har trent omtrent 10 økter i uken siden jeg var 15 år gammel. Da startet jeg også med styrketrening og har trent det regelmessig siden da. Jeg har også gjennomført En Svensk klassiker(Vasaloppet, Vätternrundan, Vansbrosimningen og Lidingöloppet) og pleier å gå Birken på ski.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

Sommeren 2014 foreslo en venn av meg at vi skulle løpe Superior Race i Stockholm. Jeg hadde aldri hørt om hinderløp før men syntes det var veldig moro. Jeg kjørte også Tough Viking i Stockholm og Toughest i Oslo i 2014 men alle disse var sammen med venner så jeg gikk ikke for noe topplasseringer. Selv om jeg tenkte en del på hvordan jeg hadde gjort det hvis jeg hadde prøvd med mot eliten.
Sommeren 2015 meldte jeg meg på Toughest 24h Xtreme på Solvalla sammen med 3 venner. Mest fordi det var en kul utfordring. Vi kom på 5:e plass totalt. Noen dager etterpå så jeg en diskusjon inne på Facebookeventet angående hvorvidt de som kom på 6:e plass hadde kvalifisert seg til VM da laget som kom på andre plass var et mixed-lag. Jeg hadde ingen anelse om at det fantes VM i OCR men da jeg skjønte at jeg var kvalifisert så måtte jeg jo bare reise. Samtidig hadde jeg kommet meg for å prøve med i Styrkeløfting (Knebøy, Benkpress og Markløft) hvor jeg trente for å klare 500 kg totalt. Så jeg dro til VM uten noe særlig med løpetrening og uten å ha vært med på en eneste individuell konkurranse uten å ha løpt sammen med venner. Det endte med 27:e plass i min aldersgruppe og det var da jeg skjønte at jeg måtte satse videre på dette med hinderløp.

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Det tøffeste løpet er helt klart Toughest 24 h Xtreme. Å være våken i 24 timer og løpe over 50 km med 500 hindere var veldig krevende.

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Vanskelig å velge, men VM 2015 i Ohio var en utrolig kul opplevelse. Idrettsarrangementer i USA pleier å være råe og det gjaldt også her.

Hva har vært ditt mest utfordrene hinder?　

Jeg synes Dragons Tail er fryktelig slitsom. Der er et hinder hvor du skal klatre langs et tau som henger vannrett over bakken. På EM var dette hindret ekstremt langt og jeg måtte ta pauser et par ganger og bare henge på veien over.

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

Det er helt utrolig hvor mye folk gir av seg selv og støtter hverandre. Jeg har fått ekstremt mange nye venner fra hele verden gjennom denne sporten og det er det samme uansett hvor du reiser. OCR-ånden er lik overalt. Jeg er jo også med i arrangementsgruppen for Bootcamp Hønefoss som arrangerer Bootcamp Survivor/Chicken Race og stå på viljen hos Stig, Annika, Heidi, Kari, Berit, Marius, Peter og alle andre er beundringsverdig. De legger ned mange timer for at andre skal ha det gøy. Det vet jeg at mange andre også gjør.

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

Mine egne nunchakugrep som jeg bygget. De følger ofte med i treningsbagger slik at jeg kan trene litt ekstra greps styrke på treningssentret.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Meld deg på et løp slik at du har noe å trene mot. Det er alltid motiverende å ha et mål. Hvis man bare trener fordi man må så blir det fort kjedelig.

Hvordan ser ditt treningsopplegg ut?

Siden i fjor har jeg skaffet meg en Performance Coach som heter Andreas Angeltveit. Han er spesialisert på OCR og Triathlon. Han legger opp treningen min som siden januar har vært ca. 60-80 km løping i uken og to økter med styrke. I tillegg spiller jeg innebandy og gikk både Marcialonga og Vasaloppet så det har blitt litt trening der og. Jeg trener også med PT på Actic hvor jeg fokuserer på mobilitet og jeg ruller på foamroller og tøyer ca 10-15 minutter hver dag.
Andreas har tatt min trening til et helt nytt nivå og jeg kan virkelig anbefale å ta kontakt med han. Jeg har kun hatt 4 hviledager i hele 2017 og det har vært fordi jeg ble litt forkjølet en uke i januar. Det høres litt ekstremt ut men han har lagt opp treningen utrolig bra og jeg har ikke følt meg spesielt sliten noen gang.

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Jeg elsker fremgang og utvikling uansett om det gjelder trening, jobb eller privat. Det driver meg fremover hver dag. Folk spør ofte hvordan jeg rekker en jobb jeg legger 50-60 timer i uken på samtidig som jeg studerer 50 %, trener 10 ganger i uken og har samboer. For meg er det enkelt, jeg prioriterer. Jeg er aldri ute på byen, jeg ser ikke på TV, jeg står opp tidlig hver dag og har ingen barn eller andre spesielle interesser. Så er det klart at ettersom min samboer Louise også driver med hinderløp så gjør vi mye sammen. Eller hadde jeg måtte prioritert annerledes.
Så elsker jeg å konkurrere. De som kjenner meg vet at jeg er et veldig konkurransemenneske og jeg vil alltid vinne. Det er ikke tilfeldig at jeg planlagt over 40 løp i 2017

Siri Vaggen Kanedal

Ukens atlet er ei dame jeg er stolt av! Så enkelt kan det sies. Men jeg kan gjerne si mer om henne også. Hun er en av de med bein i nesa og en stå-på-vilje herifra til månen, og hun gir seg ikke! Hun er relativt fersk i hinderløpssporten, men allerede bevandret også. Hun har kjempet seg gjennom Toughest Oslo - kanskje det råeste og hardeste Toughestløpet som er, men hun har også allerede debutert i utlandet, nærmere bestemt Strong Viking -et løp jeg personlig har enorm respekt for - men der angret hun litt...på at hun ikke tok mellomdistansen! For det var jo der alle de morsomme hindrene er! Så i 2017 tar hun skrittet et hakk videre der. Hun skal også i år være med på kanskje det som blir den kuleste teamturen av de alle, til Edinburgh, der hun debuterer i Spartan Race, og jeg kan skrive under på at Spartan i Edinburgh ikke er for pyser! Men Siri er ingen pyse så det er null problem! I tillegg er Siri ei av de blideste damene jeg har møtt, hun smiler og ler alltid - og er en enorm ressurs i team OCR Norway. Jeg er derfor litt ekstra stolt av å få lov å presentere Siri som denne ukens atlet!

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Siri Vaggen Kanedal, 42 år, gift med Lars

Min treningsbakgrunn er svært beskjeden. En pokal fra Gratangscupen (langrenn, gitt på antall oppmøter) tidlig på 80-tallet var jeg lenge stolt av. Jeg kjørte mye slalom i ungdomstiden, senere klippekort på svømmehallen og på treningsstudio som ikke ble alt for flittig benyttet.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

Det var min kjære mann som først begynte å snakke om OCR, hinderløp og gjørmeløp. Jeg hang vel ikke helt med i hva han snakket om, men til jul 2015 fikk jeg billett til Toughest Oslo av han. Hjelp! Etter hvert begynte det å sige inn hva jeg skulle være med på og på tirsdag 15. mars 2016 hadde jeg motet meg opp til å ta min første frivillige løpetur noen sinne. Den var på 1,42 km og jeg trodde jeg skulle stryke med, jeg følte meg teit og selvbildet sa at jeg hadde det bedre i sofaen. Tanken på hvordan jeg i det hele tatt skulle komme meg igjennom en løype på 8 km og komme opp unnarennet i Holmenkollen under et halvt år senere var rimelig fjernt for meg. Vi bestemte oss for å melde oss på 5km-løypa på Barskingen som var i slutten av mai allerede. Jeg responderer rimelig bra på panikkinspirasjon, og fokuserte på å få til løping og litt styrke fram til da. Nervøs og uvel møtte jeg opp sammen med mann og nevø på Barskingen i mai. Angret litt på at jeg ikke hadde fått trent mer, men det var det for sent å gjøre noe med nå. Kom jeg til å klare hindrene? Var det for langt for meg å løpe?

Utenfor meg selv sto jeg på startstreken. Vi var i gang! For en opptur dette ble! "Dette gjør jeg frivillig, jeg har til og med betalt for å gjøre det!" tenkte jeg før jeg labbet uti første gjørmepøl. Og det var så moro! Jeg fikk til det ene hindret etter det andre! Løpspartnerne mine var glimrende å løpe sammen med, vaktene i løypa var utrolig støttende og flinke og alle andre løpere var rause med hjelpende hender og masse positive heiarop og "high-five"! Jeg kom i mål med et digert smil og en enorm klump i halsen, stolt som faen!

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Jeg har fortsatt svært dårlig greps-styrke og generelt lite styrke i overkroppen, så de fleste av den type hinder har jeg ikke fått dreisen på enda. Og jeg irriterer meg over at høyden gir meg så mye problemer i løypa. Men jeg merker at også disse blir enklere å forsere. Det jeg har veldig lyst til å klare er tauklatring, og langt der framme står også det fryktelige Dragenbacken. Sistnevne trodde jeg naivt skulle være enkelt å få til, men du verden som jeg frøys til på Toughest Oslo da jeg stirra den i hvitøyet for første gang. Grøss!

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Mestringsfølelsen jeg fikk da jeg hoppet over mållinja på Barskingen, mitt aller første hinderløp, kommer jeg aldri til å glemme! Samt fellesskapet jeg følte da hele Team OCR Norway sto sammen på puljestart og farget hele starten i rødt, hvit og blått i teamvesten på Toughest Oslo!

Hva har vært ditt mest utfordrene hinder?　

Mentalt var portalen på Barskingen et av de drøyeste hindrene jeg har møtt. Det er et hinder som ikke er teknisk vanskelig i det hele tatt, men høyden gjorde det umulig for meg å komme over, så her ble det 1-0 til hinder da jeg måtte snu og krabbe ned igjen. Hvor høyt var det? 8 meter? 12 meter?

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

OCR-miljøet får jeg ikke fullrost nok. For et fantastisk miljø å være en del av! Mestringsfølelse, inkludering, utfordringer, smil og masse latter!

Jeg ble veldig glad da jeg før mitt første løp leste at jeg måtte signere på at man SKAL hjelpe hverandre i løypa. Sympatisk! Jeg liker at det er så tilgjengelig for alle, uansett amisjoner.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Synes du det ser gøy ut, så bli med! Du trenger ikke være treningsfreak, supersprek eller løpefantast for å komme deg igjennom ei løype! Alle klarer dette. Men min erfaring er at jo mer treningsgrunnlag du har i bunn, jo morsommere er det.

Og husk klesskift av alt etter et løp. Også sokker, undertøy og sko. Og når speaker sier at det er lurt å knyte skoa veldig godt, så kødder han ikke. Tror det er mer enn ett par sko som ligger igjen i gjørma rundt omkring, for å si det sånn!

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

Jeg er fortsatt vilt begeistret for mine aller første løpesko som sitter perfekt, er gode i gjørma, og som aldri har gitt meg gnagsår, et par røde Saucony Peregrine 6. De har vært med meg fra Barskingen, og sist uke fant jeg et identisk par på tilbud i Tyskland.

Hvordan ser din trening ut?

Jeg er dårlig på å legge planer lengre enn en ukes tid framover, og jeg kan raskt endre planene etter hva jeg føler for. Jeg har en enormt bra løpepartner i Lars, og fantastiske områder rundt her vi bor på Høybråten som egner seg ypperlig til løping både på sti og i skauen. Vi avtaler løpedater sammen og klarer stort sett å holde de. I tillegg har vi et styrketreningsprogram og utstyr hjemme som gir effektive og gode økter. Jeg har trua på å kombinere ulike treningsformer og gjør i tillegg etter hva jeg har lyst på. Jeg har siste årene også blitt veldig begeistret for yoga, jeg svømmer sporadisk og har i tillegg lagt inn noen utrolig morsomme gruppetimer og prøver meg på buldring iblant.

Hva er din inspirasjon og motivasjon?
 

Min treningspartner Lars er uvurderlig. Jeg finner utrolig masse motivasjon fra andre løpere og spesielt fra Team OCR Norway. Jeg er påmeldt en hel rekke løp, alt fra det lokale lørdagsløpet med 3kilometeren i skogen her på Stovner, motbakkeløp, lengre terrengløp, til hinderløp både i Norge og utlandet med mitt aller første Spartan, som går i Edinburgh. Det å være påmeldt disse løpene og å ha mindre, uhøytidlige løp å delta på, gir meg enormt motivasjon til å legge inn et ekstra køl i treningen, og da spesielt løpetrening. Jeg synes det er kjempegøy å bruke pulsklokke til trening. Det gir meg en konkret tilbakemelding på treninger, spesielt motiverende der jeg føler løpingen har vært spesielt tung, og klokka viser at tempo kanskje har vært raskere enn jeg trodde . I tillegg kjenner jeg hvor utrolig godt det føles for humøret når treningen er unnagjort. Jeg blir rett og slett skikkelig grinete og sikkert mindre trivelig å omgås om jeg ikke får lagt inn treningen slik som jeg ønsker. Hvem hadde trodd det tidlig i 2016? Ikke meg, i alle fall!

Martin Andre Monsrud

• Det er igjen (!) en stor ære å få presentert ukens atlet...eller strengt tatt var han forrig ukes atlet! Mannen jeg møtte på Barskingen ifjor og som vi klarte å lure med i team OCR norway. Han var vel strengt tatt usikker på om han var verdig...jeg var IKKE! Etter å ha kjørt et imponerende treningsopplegg i høst avslutter han året 2016 med å fullføre burpeekalenderen i fullt brannmannutstyr og er nå råere enn noen gang! I helgen lekte han seg gjennnom Tough guy - med kommentaren: "Elsket hvert sekund, løypa var som laget for meg, og ikke var jeg kald heller, skjønner ikke hva alle snakket om!" leter han nå etter nye utfordringer i 2017. Han går for trifecta for å se om det kan gi han litt å tygge på, men jeg utfordret han i går (og nå her for alle dere lesere) til å bli med på ultrabeast i Edinburgh i juli. Og er ikke det nok heller skal han få lov å bære meg gjennom Agoge! 

  Team OCR Norway

  Navn Martin Andre Monsrud

  Alder 38(29.11.78)

• Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn

• Jeg er født og oppvokst på en liten gård, et par mil nord-øst for Oslo godt ut på landet med

  andre ord. Med en drøm om å bli brannmann, og endelig har jeg blitt det.

  Jeg fikk utfolde meg fritt i skog og mark, gå, løpe og sykle på crosser’n(som var inn på den

  tiden), har alltid hatt et konkurranseinstinkt(var verre før) og fra ung alder var det om å løfte

  tungt og fort. Men siden jeg er av den typen som legger på meg vekt bare jeg tenker på å spise

  noe, gikk også mine kiloer opp opp opp… og ble tung som bare f… ble veldig tungt løpe.

  Spilte fotball som barn fordi alle andre gjorde det, startet med svømming og konkurrerte i det noen år, samtidig med et år med volleyball, så 6 år med basketball og etterhvert og samtidig med et par år med kickboksing og vekttrening.

  Men vekter og generell utholdenhet kombinert med tung jobb(bære og installere

  treningsutstyr, Sats), nylig gift og med en unge på vei var det ikke tid til mye treningen, men litt ble det.

• Og innen den tid var jeg blitt tung og sterk, så måtte prøve et år med amerikansk fotball.

  Etterhvert skilt og med hoved omsorg for to gutter, ble det også et par år uten trening.

  Begynte igjen med Basket, vekter og generell utholdenhet og har holdt på med det siden.

  I mange år så jeg på militærets hinderløype med nysgjerrighet og beundring… “Sånn vil jeg

  trene og løpe”, og føler at OCR er akkurat det, perfekt for funksjonell trening. Noe jeg anser for

  å være den beste form for trening som er.

• Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

  Må fortelle hvordan jeg ble “bitt” av OCR: sitter en dag på fagdag med en del kollegaer og foran

  oss sitter Martin Weider også kalt supermann, og siden vi har litt ekstra tid viser han oss filmer

  fra Vikingrace og andre hinderløp, han smiler og forteller hvor gøy det er. Min nysgjerrighet og

  interesse for den slags trening blir trigget...

• Noen dager seinere melder jeg meg på 5km Vikingrace i Fredrikstad…

  Det regner, er kaldt og surt da jeg hopper ut av bilen og lurer på om jeg har tenkt godt nok

  igjennom det å løpe… frister egentlig mest å sette seg inn igjen.

  Men melder meg inn, kler på meg, kompresjon sokker, joggebukse, hettegenser i bomull og

  selvsagt vikingrace-tskjorten…

  Vandrer litt frem og tilbake, nervøs og litt bekymret for hva jeg kan møte. Regnet gir seg ikke og

  hele oppvarmingen blir bare kald og guffen.

  Etter veggen, rookie som jeg er, møter jeg en enkel løype, litt vann, gjørme, klatring og andre

  hindre. Men merket fort at dette var noe for meg, skitten våt, vondt men samtidig jævlig fornøyd

  da det var over. Hørte i ettertid at løypa var for enkel og ditt og datt, men for min del en grei

  start.

• Hva er dine tanker rundt hinderløpsmiljøet og sporten?

• OCR har gitt meg en ny glød og den mestringsfølelsen jeg hadde etter løpet Barskingen, er noe

  jeg ikke husker å ha opplevd før.

• Og hadde det ikke vært for de vakre og sexy jentene i “team boblevann”(eller noe sånt), hadde

  jeg antagelig ikke fullført, smerten i beina var nesten uutholdelig, men de ble uventet inspirasjon

  for å si det sånn.

  Jeg ventet hele dagen på flyplassen. Solen skinte så det gjorde meg ikke så mye å se de andre

  løpe mens jeg ventet på at jeg med mitt løpsnummer skulle få klarsignal. Dagen gikk for å si det

  sånn…ca 6 timer…

  Det var så mye hyggelige mennesker der, arrangører og ikke minst fra Team OCRNorway, at

  det gikk det overraskende fort. Smilene, klemmene og invitasjonen til å være rundt Team

  OCRNorway, ny i løpsverden og for en litt rolig og sjenert gutt fra landet er det sånne ting som

  sitter igjen, når skitt, blod og diverse smerter er borte.

  Det er også et av de beste minnene jeg har fra OCR-sirkuset.

• I år har det blitt Vikingrace, Barskingen, Chicken race(barneløp), Bootcamp, WOX Mud,

  Nightcrawler… og jeg ble med WOX på treningscamp, nok en ny fantastisk gjeng og mye slit,

  men det ga meg den lille ekstra… “Du klarer mer enn hodet tror!”

  Selv om det kanskje ikke virket sånn så ga WOX CAMP meg et ekstra gir og glød for OCR, og

  med Lars “cheif” Severinsen som presset øktene helt greit.

• Hvordan ser din trening ut?

  Siden jeg startet å løpe i år må jeg kalle meg relativt ny innen dette, men liker å trener endel og

  variert. Men jeg skulle nok trent mer løping, for jeg ser det er mye å hente i å være litt løpssterk,

  men jeg synes det er litt kjedelig å løpe lengre distanser, så blir desverre utsatt litt. Men alle

  burde nok trene lang-intervall og hangups/chins, utholdenhet og grepsstyrke.

  Jeg sliter i utgangspunktet på alle monkeybarer og all tauklatring, men alt går, trenger bare litt

  mer tid og trening! Jeg har akkurat lært meg å klatre i tau. Fantastisk følelse å nå toppen og det mens jeg veier

  110kg og med tennisalbue(betennelse i albueleddet).

• Hva er ditt beste hinderløputstyr og hvorfor?

  Jeg måtte løpe et par løp men da var veien fra joggebukse og hettegenser i bomull til tights,

  shorts og tskjorte veldig kort. Gikk til innkjøp av tights fra Skins og hadde en ny løpsopplevelse

  selv om jeg ikke var helt fornøyd med å ha baller og ræv ute til “lufting” gikk det greit, men må si

  tøyet på en måte gjorde løpene til en lek i forhold til hva de var i starten.

• Hva er din inspirasjon og motivasjon?

  Jeg blir inspirert av mange fantastiske venner, bekjente og ukjente som trener alle mulige

  øvelser og gjennomfører det ene løpet etter det andre. Ser på instagram at den ene trener sånn

  eller sånn mens andre trener helt forskjellig, men mer eller mindre mot samme mål å bli bedre

  enn de var sist. Men min driv for trening bunner ikke ut i styrkeløft, basketball eller et bestemt

  hinderløp, selv om Spartan trifecta er noe jeg fantaserer litt om…

• Jeg vil bli bedre rustet som far og brannmann og kunne utføre enhver oppgave jeg blir utsatt for,

  men som sagt ville vært moro å løpt noen spartan races, metal viking og andre løp jeg definitivt

  ikke er klar for ennå.

• Men med mottoet “alt går”, så går nok det også etterhvert.

Kim Bråthen

Endelig er tiden kommet til å presentere Kim! Han har liksom vært litt sånn "prikken over i-en". Han er en uslepen diamant som jeg bare gnur etter å se hvor god kan bli. Jeg tror nemlig han kan bli jæv... god! Han løper og gjør det alltid bra, men da han kom til Gøteborg i høst og løp siste Toughestløpet endte han på en 6.plass totalt, kun snaue 7 minutter bak Albon! Og han startet ikke i eliten engang, han startet i qualifier...og for de som kan dette så betyr det ikke 100% optimale forhold. Og som dere kommer til å lese under her, er ikke treningene hans og oppkjøringene 100%. ...nettopp derfor lurer jeg på hvor bra kan han bli???

Men likevel, dette er ikke det viktigste med Kim, det som kjennetegner Kim er smilet og varmen og gleden hans til sporten og de andre på laget. Han henger med alle, smiler og er alltid glad, han har alltid tid til noen gode tips og råd, og ja la meg ikke glemme å nevne det - SIDEN HAN TYDELIG HAR GLEMT DET SELV! Sammen med Ernst Matre har han bygget opp Kraft Performance senter i Skotfoss! Jeg har enda ikke fått surret meg dit (heller) men fy søren så rått det ser ut. Der er alt en hinderløper kan drømmme om, og en vakker dag kommer Supermann og Dronninga på besøkt dit og! Nei vet dere - kos dere med denne godbiten av en hinderløper! Jeg passer på å klemme litt ekstra på han hver gang jeg kan ;)

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn

Hei, jeg heter Kim Bråthen, jeg er 28 år å kommer fra Skien. Jeg har to barn samboer og jobber innen helse og omsorg. Jeg er glad i adrenalin og spenning samt at jeg liker utfordringer litt utenom det vanlige. Jeg er en snill og ydmyk mann. Slik har jeg alltid vært, men spesielt etter militæret hvor jeg vokste mye og så hvor ille andre mennesker i verden har det! Jeg er spontan, selv om det blir begrenset som familiefar. Jeg har bakgrunn fraskateboard å boksing i ungdommen og jeg har vært fallskjermjeger i fremmedlegionen i flere år, hvor jeg etterhvert ble spesialjeger! I militæret så ble løping endel av hverdagen. Jeg liker veldig godt å løpe selv om jeg er alt for tung og ikke har noen typisk løpekropp.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Frankrike, da det første viking race i Norge var, jeg hadde veldig lyst til å være med og formen var virkelig på topp så dette angrer jeg veldig på at jeg ikke gjorde. Jeg husker ikke helt hvorfor det ikke ble noe av. Dette trigget meg siden jeg på en måte kjente igjen mye fra militæret. Mitt første hinderløp var Wox Telemark i mai 2016. Jeg meldte meg på for å få motivasjon til å begynne å trene igjen etter 1,5 år uten trening på grunn av kyssesyke og 10 kg pluss! Jeg startet opptreningen i begynnelsen av mars 2016 og løpet gikk 21 mai så jeg var ganske stresset for å komme i form å fikk sove ca 3 timer natten før løpet da jeg var så spent at jeg lå å tenkte på løpet mesteparten av natten, men det gikk overraskende bra og endte med en 2.plass bak en relativt kjapp nordlending (Robin Amundsen). Jeg ble overrasket over at grunnlaget mitt hadde holdt seg såpass bra.Etter dette så var jeg hektet. Stemningen og alle de herlige menneskene man møter er helt fantastisk. For å ikke snakke om alle i OCRNorway, Herr og fru Weider som jeg traff for aller første gang på start streken i elite heatet på dette løpet. Samme med Nordlendingen. Fantastisk fin fyr som har veiledet meg mye og faktisk vært så grei at jeg fikk lov å sove i dobbelt sengen hans under Toughest i Umeå. Forøvrig det jeg savner mest med umeå ;) Hinderløp er for alle og jeg håper at alle får oppleve denne følelsen. Det er bare å melde seg på så tenker jeg at det ikke finnes et menneske der ute som ikke liker OCR. Jeg angrer kun på en ting!!! HVORFOR STARTET JEG IKKE MED DETTE FØR ??

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrende?

Alle løp er utfordrende siden man som regel ligger på maks grensen hele veien, men jeg må si at Toughest Oslo var utfordrende og litt dårlig opplevelse siden jeg 4 dager før løpet klarte å bli syk, bihulebetennelse eller noe, var i allefall stokk tett i pappen, (ja, mer enn vanlig). Jeg hadde ventet hele sommeren, og dette skulle være min personlige test dette året siden dette er et mer anerkjent løp med mye tøffere konkurranse. Jeg ville se hvor jeg lå hen, og planla å bruke sommeren, men skadet meg så jeg løp ikke juni/ juli og var igjen stresset og på etterskudd før løpet. Fikk en grei august måned, men som jeg sa ble jeg syk. Dette preget meg fra start til slutt. Fikk ikke opp pulsen under oppvarming, var tung i kroppen og når jeg fikk opp pulsen i løpet så kom den f...ikke ned igjen, Jeg kavet etter luft alle de 800 meterne. Til tross for dette så var været og stemningen helt topp.

Det er kanskje ikke det mest utfordrende hinderet, men det som har irritert meg mest siden jeg bommet på det i løpet og tapte mye tid da jeg måtte løpe strafferunde. Dette var på toughest umeå på platinumriggen. Jeg skulle kjøre fastlane, hadde øvet på dette dagen i forveien og tok det sikkert 6-7 ganger, men måtte bomme midt i løpet. Det er mye grep i dette hinderet så det er mest utfordrende for meg siden jeg er litt tung og ikke har så mye kroppstyrke/grepsstyrke som før.

Hva er dine tanker rundt hinderløpsmiljøet og sporten?

Sporten, miljøet og alt er helt fantastisk. Engasjementet til menneskene i miljøet, humøret og stemningen er helt unik. Dette er noe man forelsker seg i. Alle er blide og fornøyde hele tiden. Utenom Mari da, som kan være litt ærlig på bloggen sin av og til ;) haha. Det må bare oppleves. Alle er så hjelpsomme og imøtekommende. Så dette er en sport med et stort hjerte, her vil nok alle føle tilhørighet og alle blir godt mottatt å ivaretatt.

Hvordan ser din trening ut?

Den ser ikke ut, makan til usammenhengende og hakkete opplegg skal man lete lenge etter. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve et strukturert opplegg med soner og hele pakken, men den tanken har jeg lagt på hylla. Da det er fort at man må legge om planene ut ifra 2 små. En på snart 3 år og en på snart 1år. Da kan det variere med nattesøvn for å si det sånn å da er det ikke alltid det passer dagen etter med en hardkjøring. Derfor må jeg alltid tilpasse meg å ta det litt sånn ”hakuna matata”.

Når både jeg og samboeren min jobber turnus, har to små, skole ved siden av og i tillegg gjør alt på huset selv, så blir det ikke alltid optimalt å skulle prøve å satse på hinderløp. Så jeg har bestemt meg for å gjøre det jeg kan, og se hvor langt det rekker. Hovedtrekkene i treningen min er løping, men også det å holde meg skadefri. Så jeg bruker mye tid på bena mine som endel av treningen. God oppvarming, uttøying, massasje, er endel av dette som også tar tid. Samt at jeg forsøker å spise noenlunde korrekt. Jeg løper nesten alltid ute og tenker at man må trene mye på det man skal. Hinderløp er i terrenget, derfor løper jeg i terrenget. Jeg har begynt litt å løpe litt etter soner, men er ikke helt slavisk. Kan godt være spontan og endre litt på ting underveis, men passer på å ha nok restitusjon.

Det viktigste er å ha det gøy og bevare dette. Jeg bruker noen ganger bane og mølle for å utvikle litt fart osv. Jeg har satt sammen mitt opplegg om man kan kalle det opplegg i fra litt av alt egentlig. Nordlendingen har lært meg mye om soner og andre ting samt at jeg plukker opp litt fra div andre atleter som feks Bjørndalen som gurgler sprit for å ikke bli syk. Det funker ikke for meg hvertfall. Kanskje det har noe med alle godsakene fra barnehagen å gjøre. Så dette er å kaste bort fint brennevin, men jeg gjør det allikevel. Drikker tran gjør jeg også :) Men for meg fungerer det å plukke opp det jeg syns høres fornuftig ut og legge det til. Husk at det viktigste er å ha det gøy eller at man trives med opplegget. Den dagen det blir slitsomt og et ork så tror jeg man vil ha mindre fremgang selv om man klarer å pushe å gjennomføre opplegget.

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Motivasjonen er å kunne slå nordlendingen en dag ;) Hehe. Nei,da. Joda! Det er ikke så mye det det går i akkurat, men det å pushe seg å se hva man kan klare å prestere å gjennomføre. Det å slå seg selv er vel den største greia for meg. Alt med å planlegge treningen, oppladning før løp, taktikk i løp osv er spennende. Inspirasjonen er i seg selv hele sporten og menneskene i miljøet. Alle fra liten til stor, ung til gammel. Men jeg føler jeg må nevne supermann og supermari, makan til pådrivere og motiverte mennesker altså. De er en stor inspirasjon. Også som par. Det er jo helt fantastisk å kunne dele samme interesse som sin bedre halvdel. Man ser de koser seg og har det helt supert, det er ekte. Selv om Martin furter litt noen ganger ;)

Hva er ditt beste hinderløputstyr og hvorfor?

Utstyr ja, der er jeg ganske dårlig. Jeg har 2 løpe tightser og 2 shortser, thats it. Det viktigste for meg er sko. Terrengsko er et must, men også vanlige asics eller noe. Terrengsko er helt nydelig i terrenget, søle osv. Man har mye bedre feste. Min anbefaling er å noen sko med litt myk gummi slik at det ikke blir så glatt. Det er stor forskjell på terrengsko på det området. Prøv selv for dere som ikke har prøvd så merker man fort forskjellen. Jeg har forresten en sånn liten vest med camelback i slik at jeg har vann på skogturer som er over 1 times tid eller lengere. Bortsett fra dette så burde jeg kanskje hatt en dryrobe. Jeg frøs skikkelig på toughest Gøteborg etter løpet og fikk låne dryroben til Mari og denne var helt sykt digg. Tusen takk Mari.

Hva har vært ditt mest utfordrende hinder?

Det skrev jeg tidligere ovenfor, det må være platinumrig, fastlane på toughest. Den er teknisk og krever mye grep. Den endres fra gang til gang og er skikkelig utfordrende. Det som er mest dritt er at om man bommer så må man løpe stafferunde og man må i tillegg ta det opprinnelige over under eller krype hinder. Derfor taper man enormt med tid om man gjør dette og bommer.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Bare prøv å løp et løp først og fremst, og se hvordan det er. Jeg har inntrykk av at folk som ikke har prøvd dette før tror de må være i topp form for å delta, men slik er det altså ikke. Dette er for alle.  Bare prøv og du vil elske det. Bare ikke begynn for hardt og for mye for da ender det med skade. Og det er utrolig kjedelig og demotiverende. Ta det progressivt og etter ditt nivå og ha det gøy. Det er lett å bli motivert og kjøre på for mye for fort, derfor er dette en viktig, men vanskelig utfordring dette med å holde igjen. Vær tøff nok til å hoppe over en trenings økt, heller enn at det blir stress. Det er faktisk det viktigste å holde seg skadefri. Hvis det er noe man lurer på så er alle mer enn nok behjelpelige til å svare på spørsmål å hjelpe til. Alle i OCRNorway stiller opp med slikt. Begynn med å kontakt Mari Weider for å melde deg inn i teamet så går resten av seg selv.

KOZ & KLEMZ LIZZOM.  KIM

Renate Solheim Lian

Denne ukens atlet har jeg dessverre ikke (enda) gleden av å kjenne personlig, men etter å ha fulgt utviklingen hennes på facebook og nå snapchat er jeg ikke i tvil, denne jenta fortjener en plass her. Hun har hatt den råeste utviklingskurven ever, og mens jeg ligger og gasser meg med julemarsipan på sofaen under et ullteppe, tvinges hun (?) med på en "sugekonkurranse" hun er dømt til å tape...og straffen - hopp i havet (ja eller hva det nå er de har der borte i Stavangerområdet). Hun løper langt, hun løfter tungt, hun ror til hun spyr og hun banner høyt. Men like fulllt er hun igang igjen neste dag og da med et smil om munnen. Jeg er mektig imponert, og atter en gang vettskremt, fy fadern for noen bra damer vi har i Norge og for noen hinderløpere vi kommer til å få! Og at hun digger Spartan er seff et ekstra kryss i taket, jeg mener hva er shopping og champagne når man kan få muligheten til å boltre seg i gjørma på spartan!

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn

Hallais, jeg heter Renate Solheim Lian, er 35 år, har to barn, har brukt altfor mange år på skolebenken og jobber som skattejurist.

I 2016 oppdaget jeg gleden ved OCR. I motsetning til mange andre hinderløpere, har jeg ikke alltid drevet med idrett eller vært fysisk aktiv. Etter å ha gått på de mer eller mindre obligatoriske barne- og ungdomsidrettene fotball og håndball var jeg noen år innom karate før studentlivet innhentet meg. Studier, venner og festing ble viktigere enn trening, selv om jeg til enhver tid var innmeldt på et treningssenter.... Etter endt studie flyttet jeg til Stavanger og fikk etterhvert to barn. I denne perioden meldte jeg meg inn på det lokale treningssenteret, og tilfeldighetene ville det slik at jeg gjennom barselgruppen med minstemann fant meg en treningsvenninne som også trente her.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

Da treningsvenninnen, Marie Kloster, i 2015 fant ut at vanlig trening på treningssenter var kjedelig og ønsket å prøve noe nytt som het hinderløp var jeg særdeles skeptisk, og når sant skal sies var jeg ikke særlig fristet etter at hun fortalte om sine første løp heller. Men så dro hun meg med på en trening da. Med en spik spenna gær'n coach – mer om ham siden - og da jeg så bildene fra Toughest i Oslo i 2015, visste jeg at dette måtte jeg også prøve! Første løpet ble Tough Viking i Gøteborg. Jeg var livredd før start! Men det var det ingen grunn til! Allerede på dette løpet viste hinderløpssporten seg fra sin beste side; jeg fikk løpe sammen med kjempekjekke folk som hjalp meg og heiet på meg hele veien, og løpet ble en kjempeopplevelse fra ende til annen. Etter dette var jeg solgt! Altså skikkelig solgt! Så solgt at da jeg skulle på jentetur til Nice i oktober og plutselig fikk muligheten til å løpe Spartan Race et lite stykke unna, ble shopping og champagne droppet til fordel for bucket carry, piggtrådkryping og gjørmebading. Jeg angret ikke et sekund!

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrende?

Hvert løp har sine utfordringer, og jeg synes det er vanskelig å fremheve noe fremfor noe annet. Men jeg må innrømme at det i hele tatt å snøre på seg terrengskoene for å gjennomføre Super- distansen av Spartan Race dagen etter å ha løpt både Beast og Sprint, var en utfordring. Kroppen var død, beina var ødelagte, og skoene var søkkvåte allerede før start. Desto bedre følelse å gjennomføre!

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Selv med bare ett år på baken som aktiv løper har opplevelsene vært utrolig mange, både på treninger men også i løp. Jeg vil likevel fremheve to erfaringer som har gjort inntrykk på meg; målgang i Toughest i Oslo (seriøst det unnarennet i Holmenkollen er brutalt!) og Spartan Race i Frankrike. I sistnevnte fikk jeg mulighet til å være med treneren min Håkon, å hjelpe en medløper som heter Karen, hun må løpe med oksygentilførsel. Steintøff dame! Da kunne ikke jeg være noe dårligere. Og vet dere, å løpe opp bratte bakker med en tung sandsekk for så å løpe tilbake for å gjøre det en gang til, kan være ganske tilfredsstillende.

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

Det å i det hele tatt kunne hjelpe noen andre er ganske tilfredsstillende, og var det én ting jeg erfarte i fjor, var det at hjelpen aldri er langt unna i hinderløpssporten. Så godt som alle hjelper hverandre, og smil, latter og oppmuntrende ord sitter alltid løst. Det tror jeg må være unikt for denne sporten!

Hvordan ser din trening ut?

Jeg kan ikke snakke om treningen min eller om hinderløp uten å nevne Håkon Fram Stokka. Etter å ha fullført "The Beast" sommeren 2016, skjønte jeg at jeg trengte mer hjelp for å utvikle meg. Selv om jeg har trent med Håkon innimellom siden sommeren 2015, var det først fra juli i fjor vi virkelig startet å samarbeide. Han har siden den tid vært min coach, pain in the ass, personlige sadist og hobbypsykolog. Han er enormt flink, utrolig irriterende og hysterisk morsom. Etter å ha startet å trene med ham, har jeg blitt raskere, sterkere og tøffere. Og selv om Håkon sitt ironiske jantelovmotto er at "vi skal faen meg ikke ha det gøy på trening", er det vanskelig å komme utenom at vi faktisk har nettopp det. Treningene mine er varierte – jeg utfordrer meg selv både på løping og på styrke, både inne og ute, og noen ganger med mer kreative innfallsvinkler enn andre....

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Etter at jeg begynte med løping har jeg fått den lille gnisten tilbake. Jeg har blitt sparket skikkelig bak noen ganger (senest i går når jeg ble tvunget til å ro en halvmaraton) og finner enorm motivasjon i å se at man faktisk tåler og klarer så ufattelig mye mer enn det man innbiller seg. Det å utfordre seg selv, både mentalt og fysisk gir meg en skikkelig god følelse. Ja, og så det å tørre å være spik, spenna gærn noen gang

Jeg liker å følge mitt eget (det vil si treneren min sitt) opplegg – det som passer for meg passer helt garantert ikke for alle andre. Jeg finner likevel – selvfølgelig – masse inspirasjon i å følge med på andre dyktige atleter og personligheter.

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

Riktige sko og riktig undertøy er en livsnødvendighet. Det finnes sikkert masse annet utstyr som er kjekt å ha, men for meg er det det viktigste. Gnagsår og slitasje er utrolig kjedelig, uansett hvor på kroppen man får det. Alle løp er forskjellige, så det kan være lurt å gjøre seg vandt med den aktuelle geografien.

Hva har vært ditt mest utfordrende hinder?

En ting er i alle fall sikkert, det er ikke farlig å melde seg på et løp! Er det hindre man ikke klarer er det jo alltid et alternativ (selv om f.eks. burpeesene i Spartan Race suger hardt, uansett når og hvor de møter deg....). Personlig var det største hinderet å tørre å melde meg på mitt første løp, det er kun skummelt den første gangen!

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Det er fremdeles mye jeg ikke mestrer, men det er det som er så kjekt med hinderløp og livet generelt – man har alltid noe man kan bli bedre på og jobbe videre med! Hinderløp er gøy! Derfor ble jeg ekstra glad da jeg her om dagen fikk en melding fra min lillesøster med spørsmål om jeg trodde hun kunne klare å gjennomføre et løp til sommeren. Selvfølgelig skal hun klare det! Og det gjør alle andre som går rundt og leker med tanken også. Hvorfor ikke?!

HTFU!

Helle Skrattaas

For meg kunne det bare være en person som skulle starte året her inne på OCR Norway! Ei jente jeg dessverre (!) først lærte verdien av på slutten av sesongen 2016. Ei jente jeg har lært meg å ha enorm respekt for både som menneske, hinderløper og venninne. Jeg har hatt gleden av å reise på tur med henne, og jeg var utslitt da jeg kom hjem. Både fra å ha løpt det råtunge løpet Strong Viking, men også fra å ha ledd i 48 timer...ja selv om natten lo vi der vi lå i køyeseng over/under hverandre. Hun smiler alltid, har alltid en klem på lur, hun har alltid en herlig kommentar og hun er smart! Veldig smart. Men mest av alt er hun rå. Hun er en liten rå hinderløper på lur. Uten å skryte eller noe av seg selv, så sa hun i en bisetning på vei hjem fra Roskilde - "Sagaen ja...jo den greide jeg lett"...altså jeg holdt på å sette spagettien i vranga! Sagaen, et av de mest fryktede og kompliserte hindre i hele hinderløpverden, og som den største selvfølgen hadde hun nailet den! Hun er bare rå, hun har klatring i blodet og i hele kroppen - men mest morsom er hun på toppen av en klatrevegg - i det øyeblikket hun skjønner at hun må hoppe -og med et like stort skrekkgisp hver gang slipper seg ned. For DET er skummelt ;)

Helle du er bare helt rå! Digger deg, og som jeg sa, Nåde deg om du glemmer oss! For vi glemmer aldri deg, og venter på at du kommer "hjem til oss"!

Heisann,

Jeg heter Helle og jeg elsker hinderløp!! <3

Utover det så er jeg nylig utdannet intensivsykepleier og jobber nå på Intensivavdelingen ved Sykehuset Levanger. I jobben får jeg masse utfordringer, og jeg liker det! Er kanskje derfor at hinderløp fenger meg så mye som det gjør.

Et hinder er ikke noe problem, det er en utfordring!

Min treningsbakgrunn er lett variert. Som barn har jeg alltid vært en aktiv jente, inne og ute, høyt og lavt, klatre, bygge trehytte, hoppe i høyet, hjelpe til i fjøset og med annen gårdsdrift. Av idrett så har jeg i barne- og ungdomsåra drevet med sprangridning og håndball, men etter videregående ble det noen år med pause fra organisert idrett og strukturert trening. Jeg var mere støttemedlem på treningssentret enn jeg var der, for å si det sånn! Men mosjonerte litt i ny og ne. Siden 2010 har jeg trent regelmessig og variert (fra 3-6ganger i uka). Jeg har vært på gruppetimer (som x-fit/bootacamp/boksing), løpt, trent styrke, begynte å klatre, vært ute på toppturer (mest til fots). Sammenlagt så har alt dette vært nyttig med tanke på hinderløp, men det var ikke før våren 2015 at deltok på mitt første løp.

Jeg hadde sett på Senkveld med Thomas og Harald, der Harald og Else Koss Furuset deltok på Tough Viking i Åre, og det så drit gøy ut, litt kaldt, men gøy! Så da meldte jeg meg på Tough Viking på Tryvann, det var siste helgen i mai, så da er det sikkert varmt å fine forhold. Men den gang ei! Det var regn og sludd, ca 3 grader og virkelig harde forhold. Jeg visste lite om hva som skulle møte meg når jeg sto på startstreken, og om jeg skulle klare hindrene. Men jeg la i vei og nailet alle hindre!

Den mestringsfølelsen jeg hadde når jeg kom i mål var helt fantastisk, og så mye kulere det var å løpe når det var flere utfordringer både fysisk og psykisk underveis. Vanlig løping kommer til å bli tamt etter dette, og et løp var det som skulle til så var jeg bitt av basillen. En annen ting var at jeg har aldri vært så nedkjølt i hele mitt liv. Å bade når det er 3 grader ute er kaldt! Men selv om jeg satt og ristet i bilen med ullundertøy og dunjakke, varm tea og varmeapparatet på fullt i 20min, så var det likevel verdt det, og jeg gjør det gjerne igjen!

Noen kaller det galskap, jeg kaller det å leve!

Etter dette var jeg hekta og det har blitt en god del løp etter dette, både norske løp, svenske, Strong Viking i Danmark, Spartan i Scotland og i Barcelona. Alle er ulike løp med ulike hindre, selv om mange hindre går igjen i flere løp. Det hindret jeg kanskje synes er kulest er Dragon Back som Toughest bruker å ha med. Det er ikke vanskelig, men en skikkelig «mindfuck» men når du bare har satset og hoppet over den første, er det et drit kult hinder. Men jeg stod leeeeeenge før jeg hoppe første gangen. Det hindret jeg syns er vanskeligst og som jeg sliter med å få til er Sternum Checkern! Det er også en mindfucker! Å den sliter jeg med å overvinne… Men jeg skal naile den også tilslutt!

Det er vanskelig å skulle velge et hinderløp som har vært litt bedre enn de andre. Alle løp har sin sjarm og alle har masse positiv energi med seg. Men ett løp som skiller seg litt ut var Strong Viking Roskilde edt, da jeg kom i mål etter å ha fullført med armbåndet i behold, var jeg utrolig stolt og glad! Der møtte jeg mange nye utfordringer, og det å klare å beseire dem var drit gøy!

• Det jeg liker aller best med denne sporten er at den er for alle!! Uansett form og fasong, elite eller mosjonist, så kan ALLE delta og man hjelper hverandre gjennom løypa og alle får kjenne på mestringsfølelsen når de kommer i mål og mottar sin vel fortjente medalje. Ja, for alle som fullfører får medalje. Denne holdningen har vært gjennomgående uansett om jeg har løpt her i Norge eller i andre land. Men jeg vil benytte anledningen til å skryte litt ekstra av det flotte hinderløpsmiljøet som vi har her i Norge, det er ikke så stort men det vokser i en uhyre stor fart. Jeg har fått gleden av å bli kjent med så mange flotte mennesker og spesielt vil jeg trekke frem Team OCR Norway og gjengen i Bootcamp Hønefoss, folka her er trivelige, joviale, litt crazy og en hærlig knippe mennesker å omgås, også er de veldig viktige for utviklingen av hinderløpsporten i Norge.

  Mitt tips til deg som nybegynner er å lure med deg noen venner, meld dere på et løp og gjør det sammen! Da har dere litt motivasjon til å komme i gang med trening, også kommer dere til få en kjempe fin opplevelse sammen. Jeg garanterer at du blir bitt av basillen, bare du deltar på ett løp.

• «Det er ikke så my som skal til» 

  Mine treningsplaner for 2017, er å løpe mer, trene mere styrke, og klatre mere. Må rett å slett få i gang kroppen etter 1,5år med studier. Jeg har jo trent litt mens jeg studerte også, men detble mindre tid til trening rett å slett. Det merkes spesielt godt på løpeformen, men også på styrken. Så en kombinasjon med løping (rolig langkjøring og intervaller), styrke med tanke på å forebygge skader og mester egen kroppsvekt, og klatring som gir utrolig god greps styrke samt core, smidighet og styrke i overkropp, vil jeg mene kroppen skal bli klar til 2017 sesongen.

• Mitt tips dersom du ønsker å bli bedre på hindre; integrer klatring i treningsrutinene dine. Selv om teknikk gjør mye, så er det ofte grepet som er en svakhet.

• Gleder meg til å se alle dere flotte hinderløpere i aksjon igjen!

  Klem Helle

Lars Vaggen Kanedal

Denne uken har jeg gleden og æren av å presentere en mann jeg er mektig imponert av, og en mann som kommer til å være min partner-in-crime på flere av løpene i 2017! Han har gått fra å være en "sofasliter" til å bli en rå atlet. Han legger ut inspirerende og morsomme innlegg på facebook til stadighet, og får virkelig hinderløpsjela mi til å bli ekstra stolt og imponert. I 2017 går han for noe av det råeste man kan gjøre innen hinderløp, kun et år etter at han startet med hinderløp - noe som i seg selv er helt utrolig sykt kult. Han kommer til å stå på startstreken til både Spartan race ultrabeast i Edinburgh OG Iron viking i Roskilde. Galskapen lenge leve, men jeg VET han kommer til å ace utfordringen elegant. Og jeg håper jeg får gleden av å ta et ildhopp sammen med han! Reis dere og gi denne mannen en applaus - Lars du er helt fantastisk!

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Hei, jeg heter Lars Vaggen Kanedal, er 48 år og bor sammen med min kone Siri I Oslo.

Som barn var jeg innom mange idretter, men ingen av de over noe lengre tid. Som voksen (18) kjørte jeg motocross og enduro, men sluttet etter hvert med dette grunnet dårlige knær.
Samtidig med dette drev jeg og trente boksing, men kun for treningens skyld.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

OCR-galskapen startet I desember 2015, eller egentlig høsten det året.
Formen var dårlig, overvektig og følte meg rett og slett ikke bra.

Her måtte noe gjøres, så vi startet med å gå turer 2-3 ganger I uken I nabolaget, etterhvert ble turene lengre og foregikk I skogen.

Formen ble litt bedre, men hadde lyst på enda bedre form. Løping hadde jeg vært innom når jeg trente boksing, så løping ble testet.
Første turen på drøye 1km var vond, så vond at jeg var sikker på at jeg kom til å dø. Tok en uke før neste forsøk.
Men skulle jeg fortsette så trengtes det noe som kunne motivere litt, youtube ble flitting brukt og etter en haug med videsnutter fant jeg et klipp fra X-run, det så både morsomt og utfordrende ut. Dette kunne være noe for meg.
Googlet litt og fant ut at Toughest I Oslo ville være en passende utfordring for en sofasliter som meg. Så til jul lå det to billetter under juletreet, en til meg og en til min kjære Siri.

Nå var jo ventetiden litt lang, så hvorfor ikke se om det kunne være et løp vi kunne ta i mellomtiden, og vips der dukket Barskingen opp.
Barskingen var en fantastisk opplevelse, fantastiske folk som heiet fram hverandre rundt løypa.
Det var hardt, gjørmete og vått, men du verden så morsomt vi hadde det.
Fra da av var det ingen vei tilbake, mange flere løp ble booket og enda flere blir det framover.

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Viking Race 10km var nok den mest utfordrende for meg. For det første så hadde jeg ikke løpt så langt før, og med de bakkene så var det tungt. Hjalp heller ikke at jeg dagen før hadde løpt 5km utgaven.

Så med artrose i begge knærne var det bare å bite tenna sammen, lure frem jernviljen og fullføre!

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Mest minneverdige løp var nok Barskingen, dette var det første vi løp og vi hadde det så gøy hele dagen. Og det beste øyeblikket var nok når jeg klarte den monkeybar/ring-komboen de hadde der. Med tanke på at jeg ikke klarte en pull up på den tiden der så var det en stor seier for meg.

Men her kunne jeg dratt fram mange øyeblikk som rangerer høyt på lista.　

Hva har vært ditt mest utfordrene hinder?　

Min første løpetur var nok det største hinderet, å bli så sliten at man tenker at dette gjør jeg ikke igjen. Det tok meg en uke å komme til beslutningen at jeg måtte prøve igjen.

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

OCR som sport og miljø føler jeg er midt I blinken for de fleste mennesker. Det være seg om man er godt eller dårlig trent, og uansett hvilken fasong man har. Alle, absolutt alle kan drive med dette, og det er plass til alle også.
Uansett hvem du er, eller hvor du bor så vil du få nye venner i dette miljøet.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Bare sett igang, finn deg et løp og begynn å trene for det.

Om det bare er for morro skyld så justerer du bare treningen etter det, viktigste er at man gjør noe. Og alltid ha det gøy, uansett.

Hva trenger man å trene på? Løping og overkroppsstyrke samt grepsstyrke er en god start. Men husk å starte pent J

Hvordan ser din trening ut?

Min treningsuke varierer litt.
Som regel trener jeg når jeg har lyst til å trene, men noen ganger føler jeg at jeg må trene selv om lysten ikke er der.
Men jeg liker ikke å sette for mye i system. Jeg kaller det kaostrening.

En "normal" uke består som regel av 2-4 dager med løping, varierende i lengde fra 3-20km per gang. Og ofte så endrer jeg det jeg hadde planlagt slik at det som skulle være en kort tur plutselig blir en lang tur J
I tillegg blir det som regel 2 dager med styrketrening.
Så kommer eventuelle løp i tillegg, eller i stedet for, alt etter som hva jeg føler for.
Skulle det bli en uke som er litt slapp så er det greit det også, men heldigvis så kommer samvittigheten krypende.

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

Av utstyr så er det terrengsko (har 6/7 par), løpetights og teknisk t-skjorte samt et par løpesokker som er fast når det er OCR-løp. Sokkene er det samme paret hver gang, men vaskes etter bruk;)

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Å se at jeg blir i bedre form hjelper mye, og å få høre fra andre at man inspirerer dem til å trene gir meg en kjempeboost når det gjelder min egen motivasjon.
Men det er også alle de man treffer på løp, som alle er positive og hjelpsomme som gir meg inspirasjon.

Og selvsagt så gir min kjære Siri meg ekstra motivasjon for å trene hardere og bedre.
Og jeg må heller ikke glemme alle de nye vennene i Team OCR Norway som er med på å gjøre denne livsendringen til en fantastisk reise.

Alex Clesham

After a too long break we will start up again with the Athlete of the week. And since we are close to the end of another awesome OCR year, I would like to end it with maybe one of my dearest OCRfriends. For me he is also the symbol of this sport itself. He is a normal person fighting himself, trying to get better every race, and beat his own obstacles. For many people the focus of the sport has now started to be very competativ, and I would with this weeks athlete remind us all what this sport is really about - camaraderie, courage and competition. I give you my very dear friend, and proud member of team OCR Norway, the Welsh division - Mr Alex Clesham!

Tell us a bit about yourself and your fitness background?

I work for an energy firm, training new and existing staff. Its an office job meaning im stuck inside all day. But I am lucky as
A: love my job
B: i dont stop running around!
Fitness has only really peaked this year. As I'm not very good on my own, I have a personal trainer who has been a massive help over the year.

How did you get into OCR and how was your first OCR experience?

I wasn't happy with how I looked and felt. I was overweight and had no goals. I forget how, but I came across spartan and it changed my life. Loved the way it looked and what was involved. Signed up in december 2013, first race was april 2014. 4 months is loads of time to prepare right?! Hardest part was getting to the event. It was in north London but not near any landmarks.
Booked the hotel, train from home to London, tube to somewhere and then bus to hotel. Then a 2 mile walk to the event. It was at Allianz stadium. Seeing all of these fit, eager and chanting racers, I knew I had done the right thing. The race itself was tough, only 5k but it was hard. I had leg cramp near the end and staggered over the finish line. Next up was a long walk back to the bus stop and then a wander around London. Next day I couldn't walk at all!! Talk about being unfit! Same day I bought the season pass and the rest as they say is history.

Which event and obstacle has been the most challenging?

There have been plently of obstacles where I have muttered 'eat a dick' or 'screw this'. The event I said this most at, was Toughest London March 2016. 8k, in march, freezing cold, raining. Knees hurt like hell, usual leg cramp and with each rain drop, it felt that it sucked my energy and stanima. The only thing that got me through that race was a bunch of friends I randomly met there from home and my brand new Dry robe. Had looks from non-OCR folk (or muggles as I call them) when I was wearing it on my way home, but totally worth it.

What has been your most memorable OCR moment?

Hate these type of questions when you have too many to chose from... September 2015, post sprint race. Talking around a table eating pringles, there's whiskey, prosecco, random nibbles etc. Conversation is all OCR related. People round the table are talking about last races, gear, future events and making plans for next year. These guys are my OCR family and all changed my life for the better. OCR is all about making friends, wether it's just for the race or after. Either way they all stay with you and keep you going every step of the way.

What has been the most challenging obstacle that you have faced?

Does getting to the events themselves count?! Hmm if I had to pick one obstacle, it would be the rope climb. I keep thinking I will conqure it, but the 30 burpess I do at each race says other wise. One day I will beat the bastard!


What are your thoughts about the OCR community and sport?

It should be an olympic sport. Football bores me and has far too much focus and yet it's in the olympics. There's events which I have never seen nor heard of and yet they have a place there. We have the World champs, and recently Tough mudder did their 100 mile race, I think something similar would be brilliant in the olympics and be just as inspirational for children as any other sport. It's also the easiest to get into as you dont really need any special training and its open to anyone. There's no tryouts or audtions to be the best, just hard work and it's only as competative as you make it.
Its a very close community and I find that I have made a lot of friends from it. In fact I have more OCR friends than any other type!

What are your tips for the first-timers, beginners?

Take the plunge and sign up to a race. Run at least a kilometer each day, work on upper body strength. Get onto the OCR facebook page to read everyones hints and tips for a race. Don't worry too much about wearing the right gear first time, just get a feel for the race first before you upgrade everything. Only now have I invested in decent shoes and compression gear. Though do wear shoes with decent grip, you'll thank me for it.

How does your training regime look like?

I work with my pt 3 times a week. I'll let him know what obstacles I'll be facing and we prep for it as much as we can. It's a bog standard gym and I wish I could practice rope climbs and traverse walls there but no option for that. There are monkey bars which I go on before each session to help build up grip strength. When I'm not exhausted from work I'll run 5k on the days I'm not with the pt, days I am I will do interval runs for 30 minutes. Its no where near enough and I know I need to run more. Beauty of OCR, you'll soon find out if you have trained enough or not.

What is your favorite piece of OCR kit and why?

My fallout bobble head which gives me +1 endurance. It's really come in handy on the hills of Scotland. My icebugs have also been a massive help, excellent grip and I feel that I can conqure any terrain. You can wrap up warm, have perfect gloves for grip, but if you have rubbish shoes you won't be getting very far. My first pair were very good (reebok spartan allterrain), and got me through most of the races last year and this year. At last they finally started to fall apart so an upgrade was in order. Get the perfect shoe and you're off to a fantastic start.


What is your inspiration and motivation?

You. The person reading this. The people who get my behind over the walls. The people who are struggling to go a step further but manage it with sheer deterimination. We inspire each other and help one another across that finish line. If I can do it, you can do it. As for motivation, the medals and post race whiskey. Being fit enough to run up a mountain in Oslo and be able to run for the bus without getting out of breath also helps.

Aaron Selfe

This weeks athlete is an amazing guy I got to know in England in september 2015. Suddenly a boy came up to us, asked if we were Norwegian, and if we needed a lift for the airport. That is just what this sport is about, nobody is afraid to talk to eachother, everybody helping eachother - and just beeing one big Family. Aaron showed up to be an amazingly cool guy, and are now a good friend of Ours. Funny how People just become a good friend, when almost never seeing eachother. Raceing With Aaron in England, and later that fall in both Gothenburg and Malmø, I am proud of having him as this weeks athlete - he is an up-and-coming star, and I cannot wait to follow him this season to see where the Journey takes him! You can follow him on facebook HERE.

Enjoy!

Tell us a bit about yourself and your fitness background?

My name is Aaron Selfe, I come from Bolton, UK. I am 23 years old and I have been living in Halmstad, Sweden for 2 years and I work as a full time Arborist. I have always been interested in sports, outdoors and adventure from an early age. I would often spend weekends camping and hiking with my family in Northern Wales or the Lake District. At 11 years old I started to play field hockey, at first for my school, then for my local team Bolton Hockey Club. I always worked hard and by 15 I was playing in the adult leagues.

When I was 19 I moved to Australia and played for PowerHouse St Kilda, a high caliber State league team. It was then when I stared to take fitness seriously.

How did you get into OCR and how was your first OCR experience?

My first OCR experience was 2012 in Australia and it was an event called ‘The Warrior Challenge’ A 15K event. A friend Kyle Creek, who I played hockey with runs on the circuit down there, he had mentioned it to me. So on a whim, some work friends and I entered a team of 4. We all dressed in white tees and entered into the final wave of the day, we really had no idea what to expect. After about the first 4k it was safe to say we were no longer a team, myself and Dave has sped off, leaving Chris behind and Andy even further behind. However, when I crossed the finish line for the first time, I had to fight back the tears, the shear accomplishment of what I had just done was so overwhelming and although no one ever said it out loud that day, I think everyone else shared the same feeling. Certainly a moment I will never forget.

Which event and obstacle has been the most challenging?

This is a tough question to answer, all OCRs bring a different flavor to the table and each with equally challenging obstacles.

So I’ll go with a 2 parter, I think the most challenging obstacle for me was at the end of the UK Spartan Beast 2015 at Ashburnham Place. The atlas stone. I was pushing hard on that race, it was a 20K race but I had only ever run 18k prior to that day. Towards the end I was cramping up, my grip was shot and I wanted to catch the few guys who were just ahead of me. I hit the spear throw and ran right over to the atlas stone carry but I just could not pick it up. Every way I tried I couldn’t get a grip. After what felt like an eternity I somehow managed to position the stone so I could just about woddle with it. Every step I took I could feel it slipping away. I popped it down and did my 5 mandatory burpees. Then I checked the field to see if anyone else was close to catching me, thankfully not. I regained my breath and then woddled it back over to the other side, finally crossing the line in 15th overall.

The most challenging event as a whole defiantly had to be McToughGuy 2016. Held on the 3rd of Januray. With it being my first Winter race I was humbled by the cold. Regular 2XU pants, a baggy Helly Hanson underlayer with just a tee on top. No hat, No gloves. Oh, did I suffer that race. The water, sure it was cold, the thing that undid me however was the wind exposure. Out on Knockhill Race Course where the wind was just unforgiving. After about 3k of the 15k course I was already in a bad way. I think If it wasn’t for having my best mate and OCR virgin Jack with me It would have been my first DNF.

What has been your most memorable OCR moment?

Again, hard question. You never forget your first, right?

But seriously though, I think this has to be when I took part in the team event ‘Toughest 24xtreme’. If you aren’t familiar with the event, it was a superb but painful day-night-day put on by Toughest in Summer last year where you had 24 hours to complete as many laps as possible of a 1km loop with 1 obstacle every 100m but only a single team member could run the loop at a time. I captained the team ‘Meihem Wokout’ which was only assembled 2 weeks before the event. We had an injury early on which I hadn’t really calculated for in my strategy so that quickly turned to jelly. Regardless we still got 156 laps in which placed us bang in the middle 15th out 30. For me though that event was not really about winning, losing or how many laps we could get. It was a journey of self-discovery. I would encourage most people to do an event like this whatever your fitness level because most of the challenges you face during the race are not physical, they are mental. You can learn so much about yourself during those 24hours. It was also a great event for meeting new people and hanging out with some like-minded crazy folk.

What are your thoughts about the OCR community and sport?

It’s hard not use all the clichés in the book when talking about the OCR community. ‘OCR Spirit, camaraderie, team work and selflessness’ are all words that are thrown around when talking about OCR. All for good reason though, I don’t know many other sports where you can sign up for an event and come straight off the sofa, not be judged for who you are, whether you are big, small, tall, petite under trained or over stressed. It’s a wonderful thing. There are also not many other sports where you can come straight off the sofa as a beginner and rub shoulder to shoulder with the best of the best in the sport. I think this one of the reasons the sport is become increasing popular, because so many people feel involved and welcome no matter what.

What are your tips for the first-timers, beginners?

So if you have never done an OCR before, start small. Chose a 5-10k race and just have fun with it. I would say if you are a first timer and slightly untrained its always best to do it part of a team or just a buddy – that will make it so much easier and more fun. I think people worry too much about the first event. You are always going to get around the course, someone is always going to help you out, most definately people are going to cheer you on and really, who cares if you are last around, you still did it! Plus, you gained most value for money.

Regarding training tips, you just have to know yourself. If you like to lift weights at the gym, then you probably need to go for a run. If you love to run and that’s all you do, then maybe go do a few pull ups and pushups and if you don’t do anything, just start small. Make it your goal to go for a walk every day and do 5 pushups every 1km. Then just build from there. Most people jump into training from doing 0 hours a week to 4-6 hours a week then wonder why they are tired all the time or get injured.

How does your training regime look like?

Now seen as we are building up into the season I have a lot of volume and intensity. At the moment I am focusing a lot on my running so I can keep up with some of the top runners in the scene. My grip and upper body strength tends to be better than average, being a full time tree climber helps a lot with that.

So a typical week would consist of 2-3 speed sessions on track and/or trail. 2-3 longer aerobic runs, 1-2 CrossFit style sessions, 1-2 OCR specific sessions and 1 climbing/bouldering session.

I also do some sessions of mobility and yoga to keep nimble and I am a big advocate of mental training, which involves reading books and meditation.

What is your favorite piece of OCR kit and why?

This award has to go to my IceBug Zeals and my Garmin Fenix 3.
I just don’t think I could live without them. Sometimes when I go for a workout I feel like I am missing something, then I look down at my Zeals and then my Garmin and I am like ‘Nope, I got everything’
So my Zeals because in my opinion they are the best shoes, I have tried some other brands but none of them seem to give me the level of comfort, grip and general stability. I think I have probably clocked well over 400km in them and they are still going strong. The grip on the sole is wearing but everywhere else is still solid.

I have never owned a sports watch before I owned my Fenix 3 and it completely changed my way of training and approach to training. All the different apps, from trail running to indoor cycling. It really helps keep track of all my metrics. I also love the interval settings, I use that in almost all my training sessions, from 50m sprints to 1mile repeats. 100% worth the investment.

What is your inspiration and motivation?

So I want to be one of the best OCR athletes in the world. I want to be up there with the Legends of the sport. Guys like, Hobie Call, Jon Albon, Ryan Atkins, Conor Hancock and Hunter McIntyre. These are all guys I draw inspiration and motivation from. I follow their social media outlets and try to emulate what they do in their training and put it into mine. It’s not just big names that help motivate me though, all my team mates from Team Bright Hammer, friends and family on a daily basis keep me motivated.

“However with all that name dropping done, one things keeps me going the most. That is knowing through the healthy and active based lifestyle I choose to live, I inspire others to do the same. Whether its as simple as re evaluating food choices or running a marathon. It doesn’t matter to me, knowing that people are changing for the better because I inspire them, that is why I get up in the morning!”

— Aaron Selfe

Andreas Sjölin

Starten på neste uke tar vi allerede nå, med å introdusere dere til ukens mentor og en flott atlet. Andreas Sjölin er en av arrangørene bak Toughest. Jeg møtte Andreas første gang dagen før Toughest i Kollen 2015. Jeg hadde en løs avtale om å møte han, og hadde passet på å memorere bildene hans på facebook. Men da jeg så han var jeg jo ikke i tvil om hvem han var og plutselig druknet jeg i en stor bamseklem. Og vet dere - han var jaggu en likanes kar han også!!! Hva er det med dette miljøet og menneskene i og bak det! Plutselig hadde også Toughest fått et ansikt for meg utad, et ansikt med følelser, med dedikasjon og som brant for noe. Jeg så for meg en upersonlig pengemaskin som trampet inn i Kollen...men hva finner jeg - jo et fint lite knippe mennesker som står for harde livet og surrer grepsteip rundt ringene. Det er surt og kaldt, og meldt øs pøs regnvær den natten. Og de har mye jobb igjen å gjøre...som kommer til å trekke utover hele natten. På lik linje med alle de andre jeg har blitt kjent med, står også crewet til Toughest og jobber så svetten renner. Jeg fascineres av disse menneskene! Hva er det som gjør at de setter alt på pause for å arrangere et løp for oss, som krever så mye av de - både tid og krefter, vi vet at det ikke er pengene ihvertfall. Gjør de det virkelig bare for vår skyld?

Jeg har stilt Andreas noen spørsmål, og som vanlig tok han utfordringen på strak arm! Jeg håper dere tar vel imot han - Andreas Sjølin - en av de flotte menneskene bak Toughestløpene som for første gang i år tar skrittet ut av Norden og ut i det store Europa!

Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn - hva er din rolle i Toughest?

Jag heter Andreas Sjölin är 30 år, utbildad gymnasielärare i historia och engelska samt två års bakgrund inom det militära som flygbasjägare och utlandstjänst i Kosovo. Alla vi på Toughest jobbar som projektledare, men har lite olika ansvar. Jag ansvarar bland annat för hur banan ska se ut, elite delen, expansion samt är Head Coach för Toughest LAB. Det innebär att det är många bollar i luften och många olika roller. Ena stunden håller man ett PT-pass, sen planerar man en kampanj för att sedan mitt i allt flyga på rekresa till Amsterdam. Min roll som Head Coach och elite-ansvarig innebär även mycket mail, möten och telefonsamtal.

Hva er dine erfaringer med OCRverden

Jag har sprungit de flesta Toughest lopp sedan dess start 2013 och även tävlat i några av de större racen i Europa och USA. Senast jag tävlade var VM i Ohio och då slutade jag på 20e plats i åldersgrupp 25-29. Min uppladdning hade bestått i att bygga hinderbanor och bära ställning så jag är nöjd utifrån förutsättningarna.

Hva fikk deg til å ville bli med å arrangere hinderløp?

Jag gick lärarutbildningen och insåg att jag behövde utvecklas som ledare så jag sökte mig till att bli instruktör på ett gym. Det ledde till fler utbildningar och även till att jag skapade mina egna pass med fokus på kroppsträning både inomhus och utomhus. Kort innan jag tog examen som lärare fick jag frågan om jag ville börja jobba för Toughest som projektledare. Beslutet var inte svårt.

Jeg har personlig sett deg stå og surre teip rundt ringer - er det mye jobb å arrangere et hinderløp selv for et stort løp som Toughest?

Det stämmer. Vi surrar ringar, bygger banor, sliter i regn och alla väder och det är helt enkelt så otroligt mycket mer jobb än vad man kan tro att arrangera ett Toughest lopp. Vi lägger ner vår själ och hjärta i det eller för att citera en kollega – "vi jobbar röven av oss".

Toughest er et av de største hinderløpene i Norden - og snart Europa? Hva tror du er hemmeligheten som gjør at folk vil løpe nettopp dette løpet?

Vi har siktet inställt på Europa och världen och jobbar hårt för att leverera race och upplevelser som verkligen skapar en WOW-känsla! Vi vill hålla balansen där alla ska känna sig lika stolta när de går i mål, vare sig de tagit alla straffrundor eller klarat alla fast lanes. Alla som går i mål är vinnare! Jag tror att de som springer Toughest känner att det är så många feel good moment under race, från start med all musik och våra grymma speakers, till känslan under race när alla hjälper varandra vid hinder som rampen, till att gå i mål och vara så jäkla stolt över sin prestation. Framförallt har vi stora och spektakulära hinder och pushar hela tiden oss själva för att skapa bättre hinder och upplevelser.

Er det noen spesielle mennesker innen OCR du kunne tenke deg å ta en kopp kaffe - og evt hvorfor?

Jag tycker det finns gott om sköna personligheter i OCR-världen och tar gärna både en kaffe och öl med dem alla.

Hva er drømmen med Toughest?

Drömmen med Toughest är att skapa oförglömliga race, och samtidigt få fler att känna att de kan och vill vara med på detta och utmanas till att övervinna sina hinder. Jag vill se personer världen över stolt säga att de utvecklades och slog sitt hinder genom Toughest.

Har du en opplevelse du husker spesielt godt under din Toughest-historie?

Oj, det är många upplevelser. De som kommer upp spontant är mitt första Toughest som projektledare under Toughest ICE. Det var otroligt mäktigt att vara med och bygga upp hinder i is uppe i vackra Norrland. Toughest 24 Xtreme står ut med för det var första gången som vi faktiskt kunde njuta under raceday av att se och hänga med alla fantastiska personer som ställer upp och springer våra race. Sen var det ju jobba röven av sig igen för att packa ihop allt, men just känslan att vara med och njuta av solen – hela toughest crewet tillsammans. Det var fint.

Har du noen ord du vil dele med hinderløpmiljøet?

"Beat your obstacle"

Det tycker jag sammanfattar oss. Utgå från dig själv, utmana dig och utvecklas. Det kan vara läskigt, det kan kännas jobbigt, det går kanske inte alltid vägen direkt, men vad gör det? Att lyckas innebär också att våga misslyckas. Världen blir så mycket roligare om man kan se sig själv och sin omgivning på det viset.

Mvh Andreas

“Beat Your obstacle!”

— Toughest

Andreas Dietzel

“There is no Tung i ræva...there is only Svak i arma!”

— Andreas Dietzel

Noen mennesker setter dype spor. Det kan være små bagateller som utgjør en stor forskjell der og da, eller det kan være store ting som endrer livet dramatisk.

Andreas Dietzel er for meg en sånn person. Han er ikke bare en av grunderne av Viking Race, han er mannen som sammen med flere andre har endret livet mitt. Andreas er en person som setter dype spor. Han er inkluderende, rettferdig og ærlig. Spør du Andreas om hans mening, får du den. Uten glitter og stjerner i hjørnene, men dønn ærlig og rett fra hjertet - eller levra om du vil. Men ingenting av det Andreas noen gang har sagt til meg har stukket noe sted, nettopp fordi han er den personen han er. Andreas er en person man blir glad i, og som man umiddelbart føler blir en del av familien. Han er en venn jeg ikke ser hver dag - langt i fra faktisk - men jeg vet at han likevel for resten av livet mitt kommer til å ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Andreas var sammen med Isak og Ena, den som introduserte Martin og meg til hinderløp. Vi fallt umiddelbart for sporten - og Viking Race - og det har utgjort en stor forskjell i livene våre. A4-livene vi lever, har fått en liten ekstra gnist i seg takket være hinderløp. Og det er Andreas som har lært oss hva OCR er og historien bak. Andreas er nemlig antagelig den mannen i Norge som kan mest om OCR og historien bak, personene, tankene, ideologien og dramaet. For som innen alt annet her i verden har det (og er det sikkert) vært drama i oppstarten av hinderløp på verdensbasis...men det er en annen historie. Poenget er at Andreas sitter på det fundamentalistiske og de grunnleggende verdiene - og det er spennende å høre på han. Alle kan arrangere et hinderløp, men ikke alle har det samme tankesettet tuftet på historien bak.

Under turen vår til Wolverhampton i 2015 var jeg starstruck. Da vi ventet på han på Gardermoen og han kom gående...tror jeg haka til både Martin og meg datt 5 hakk ned...Andreas kom nemlig i Norway genser team Viking Race, de beige kakibuksene han alltid har OG slagstøvler! Slagstøvler! I slutten av januar! Men han skulle på gjørmeløp ;) Og bare Andreas kan få slagstøvler på Gardermoen til å funke!

Uansett...turen til Wolverhampton, møte med Mr Mouse sent på kvelden på Tough guy gården, vin og øl på kvelden, filosofiske samtaler og ikke minst møte med Scott Keneally og filming av Andreas for filmen Rise of the sufferfest - har satt dype spor. Timesvis på tog og undergrund, jakten etter Obstacle Race Magazine på Heathrow, masse skrøner, godis og OCR historier.

..og med det sporet jeg av. Dette innlegget er til ære for Andreas på hans vei til USA. Han blir fysisk borte fra oss noen år, men vi står klare til å møte han igjen i bakkene til Tryvann eller Grefsenkollen. Andreas er i tillegg til alt jeg har nevnt over en ydmyk og beskjeden kar. Jeg tror ikke han selv har formening om hvor enorme forskjeller han har utgjort for en stor del mennesker:

- løpene jeg har hatt med Supermannen min

- løpene jeg hatt med bestejenta mi Helene

- bootcampene de har arrangert sammen med team Physix og Gym Ila

- åpnet armene for alle forskjellig type mennesker

- ønsket alle velkomne - fra de beste av de beste, til de som trenger en personlig utfordring

Viking Race har vært løpet der det er plass til alle, intensjonen til løpet har vært å få folk opp av sofaen. Første året var 5 km og et løp som var fest fra ende til annen, 2014 og 2015 har hatt to løp, en 5km for alle som ønsker en utfordring og et løp å fullføre - en introduksjon til hinderløp. Og i tillegg en 10 km for de som ønsker litt ekstra, de som ønsker å slite litt ekstra, løpet der geniet Andreas fikk utfolde sine innerste hinderløpdrømmer - Wyller opp, istank mm. Viking Race har vært løpet der det anses som juks å prøveløpe løypa og der hindrene er hemmelige. MEN hindrene har en episk standard som aldri avvikes.

Dette bildet betyr verden for meg - det trenger egentlig ingen ord for å beskrives. Men personlig seier, glede og takknemlighet er ord jeg vet Andreas setter høyt! Og Andreas - vi takker deg for opplevelsene Helene og jeg har hatt sammen! 10 km'ern er vår og vil alltid være vår!

Noen har sagt at man skal tenke nøye over hva slags tatovering man tar...jeg kommer aldri til å angre på min! Viking Race og menneskene bak har betydd og kommer alltid til å bety så mye for meg at jeg med stolthet bærer min VR tattoo på ryggen.Engang viking, alltid viking!

Viking Race har reist verden rundt, de har vært i England, Sverige, Las Vegas mm. Og det har vært en ære å løpe med Viking Race på brystet - Viking Race, løpet med sjel, varme og hjerterom!

Men uansett - jeg stillte Andreas noen spørsmål på hans vei over til Det Store Utland:

Kan du fortelle litt om deg selv og bakgrunnen din i OCR verden

Treningen min har vært kampsport- og styrkefokusert siden jeg var barn, men jeg oppdaget OCR i 2011 da ei capoeira-venninne skrapte sammen en gjeng til å delta på Run Ruckus utenfor Boston i USA. Vi ble alle umiddelbart bitt av OCR-basillen og meldte oss på Metro Dash og Spartan Race dagen etter. Etter de har jeg deltatt i Spartan Race i USA og England, Stadium, Sprint og Beast, Tough Mudder, Tough Guy, Superhero Scramble, Warrior Dash, X-Run og ikke minst Barskingen. Neste "løp" håper jeg blir GoRuck i Boston til våren.

Hva fikk deg til å starte som arrangør av Viking Race i Norge

Mitt første Spartan Race var en fantastisk opplevelse og jeg tenkte med en gang jeg krysset målstreken at noen må arrangere et Viking Race i Skandinavia. Våren 2012 luftet jeg den ideen for min kollega Ena som umiddelbart likte tanken og meldte seg på Run Ruckus og Spartan Race. The rest is history. Høsten 2012 la vi flyers på biler under Oslos Bratteste om at Viking Race kom til Oslo sommern 2013.

Hvorfor tror du hinderløp er så populært i dagens verden?

Jeg tror hinderløp er populært fordi det er antitesen til vårt daglige sterile kontorliv og fordi det er noe alle kan delta på. Alt man trenger er et par sko, og kanskje ikke det engang. Jeg tror folk trenger å komme ut i skogen, kjenne litt på elementene, bli utslitt, få litt blåmerker og skrubbsår, og så krysse målstreken med en utrolig mestringsfølelse. Hinderløp er sunt for kropp og sinn!

Jeg vet du har drukket kaffe med en av de største personlighetene innen OCR - Joe De Sena - hvem skulle du gjerne tatt en kaffe med nå og hvorfor?

Det hadde vært veldig interessant å prate med Liam Brenner som drev Run Ruckus, eller Sean O'Connor som drev Superhero Scramble. Begge løpene gikk konkurs, så det hadde vært gøy å høre hva disse to karene lærte av den erfaringen. Tar gjerne en ny kaffe med DeSena også :) Jeg skal treffe Spartan Race ila våren for å gi input til deres Skandinavia-strategi :)

Har du noen store planer innen hinderløp nå som du flytter til USA?

I USA gleder jeg med til å prøve løp som ikke finnes i Europa ennå. Første blir GoRuck (www.goruck.com) som er mer som en militær opptaksprøve av forskjellige vanskelighetsgrader. Man blir delt inn i team, så jobber man sammen i 4-7 timer for den lette versjonen og 24+ timer og 65 kilometer eller mer for den tunge versjonen. Rundt Boston der jeg skal bo er det også mange lokale løp, så skal støtte opp om dem definitivt. Viking Obstacle Race som jeg har god kontakt med står også på menyen, det er drevet av Norsk-Amerikanere, så der henger de opp norske flagg og full pakke. Civilian Military Combine er også interessant.

Har du noen ord du vil dele med de norske hinderløperne?　

Be excellent to each other!

“BURPEES ARE NOT A PENALTY - THEY ARE TIME FOR REFLECTION. USE THIS
TIME TO THINK ABOUT WHY YOU WERE UNABLE TO COMPLETE THE OBSTACLE
AND WHAT YOU HAVE TO WORK ON TO BE ABLE TO COMPLETE IT NEXT YEAR.”

— Viking Race

Takk Andreas for det du har gjort for hinderløpsporten i Norge. Gleder oss til å skrøne med deg i Wolverhampton 2016!

Sharon Alexander

So - this weeks athlete is pretty special to me. I got to know her at the spartan weekends in september 2015. You can say we ran after eachother for three races...She ran in front of me or beside me on the long runs, then an obstacle came and I got a little in front of her...just enough to keep her at a little distance. For three races we competed, and tried to beat each other to the podium. I managed to keep her just a hinch behind me at all the races...but that was just luck! And now, as I follow her at instagram and face, I see that she puts down enormous amount of work both in running and OCR exercises! She is going to be one of my strongest competitors in the uk this season, and still I cant wait to run with her again! As all other OCR members we hugged and kissed up, and are now cheering on eachother - I really hope I get to run with her in England for Toughest in april! I give you this wonderful girl:

Tell us a bit about yourself and your fitness background?

I live in Essex, about 50 miles NE of London. I have only relatively recently got back into fitness and exercise. When I was younger I was very sporty and competed in the NW Essex District Sports. I stopped all regular exercise after leaving school and didn't live a particularly healthy lifestyle. Bad eating habits and no training resulted in weight gain. I started training again in May 2014. In total since then, I've had to take 6 months off due to injury and fractures - hardly any of which were caused by training believe it or not; only 1!

How did you get into OCR and how was your first OCR experience?

I was recommended to world of OCR by friends that I met at bootcamp and was inspired by the results some of them who were already competing were achieving. My first OCR experience was fun, my friends had told me exactly what to expect so I felt well prepared. Two of my friends ran it with me, so they helped make it a great first race for me.

Which event has been the most challenging?

That would have to be Nuclear Fallout in November. I ran a later wave with family and really struggled with the really cold temperature that weekend. I had worn the wrong clothing and that combined with queues for the obstacles, meant that once my body temperature had dropped I couldn't get it back up again. I'm looking forward to running a Nuclear race in the summer!

What has been your most memorable OCR moment?

Coming 2nd at the Spartan South Super last year was amazing and would be my best most memorable moment. Another memorable moment (not for good reasons) would be the Spartan Beast last year, where I had a shocker and ended up doing 180 penalty burpees


What has been the most challenging obstacle that you have faced?

The most challenging obstacle for me is monkey bars or rigs when my hands are wet or muddy.

What are your thoughts about the OCR community and sport?

I have found the OCR community to be extremely friendly and inspiring. I love how everybody takes care of one another. It's amazing to surround yourself with such like minded people. I love the sport and feel that it will continue to grow over the coming years.

What are your tips for the first-timers, beginners?

The best advice I was given - which is what I would pass on to any first timer/beginner - would be not to wait!! Don't put it off thinking that you have to be fitter or faster - get booked up and just start racing. There's so much fun to be had. There are always people who will help you in a race if you need it and the marshals are awesome!

How does your training regime look?

I love training so actually have to be quite disciplined not to over-train. Generally most weeks I train 6 days a week, training 2 to 3 times a day on two of those days. My training is quite varied depending on what events are coming up; I run outdoors, I have running PT sessions with Let's Run, I do obstacle training at The PT Barn or Wild Forest Gym, I go to Essex Bootcamp and I have PT sessions with Wez, one of the bootcamp instructors and I train with BDAC at the track.

What is your favourite piece of OCR kit and why?

I love my VJ Sport Irocks, they are so comfortable as well as being super race shoes. They give me everything I need from a shoe for training and race performance.

What is your inspiration and motivation?

I am naturally competitive so I love the actual racing side of OCR. I'm an extremely motivated person in general so love training and preparing for races - I really don't find it a chore! As I mentioned before, being surrounded with so many like minded people inspires me so much! Seeing what people are doing fitness wise online always inspires me and makes me want to go out there and then to train! There are so many amazing athletic racers out there that truly inspire me. I love seeing the top girls do well, it always makes me hungry for it and want to train harder.

Iain Russel

So, yet again I get to pick an awesome athlete. But this time we are going out of the borders. We are going to the UK. One of the most important things for me about OCR is the part of meeting new people, and some of them goes straight in to my heart. They become soulmates, and hopefully for a very very long time. We change as persons, gets new values and new perspectives. Iain is one of 5 people we meet during the Spartan trifecteweekend in Ashburnham last september. We talk almost everyday, exchange workoutexperiences, nutritionadvices, we cheer on eachother and of course compete a bit ;) I "fell in love" with Iain the moment we meet. He has a laughter that catches you imediatly, he is warm, funny, kind and including. He knows tonns of facts about training, both running and strength - and he shares gladly. I cannot wait to show him the slopes of Tryvann when he comes to run with us in Tough Viking in june ;)

Enjoy!

Tell us a bit about yourself and your fitness background?

I’m 43 in September, a divorced father of 4 fantastic girls and work for HSBC Investment Bank as an IT Consultant looking after their IT infrastructure in London. My fitness background is rather extensive and started when I was 8 with Goju-ryu karate as a result of my father enrolling me in classes as a consequence of me being bullied hard at school. I also played soccer & golf extensively. From those humble beginnings I progressed to aikijujitsu when I was 12 which I discovered I had a natural talent for. I moved to London to study IT at University and continued my martial arts training in jujitsu where I was an assistant instructor, black belt and won several national competitions in my style. As life marched on and I met my ex-wife we started our family and I had to give up the commitment of teaching and became a student of several other martial arts studying under Bob Breen in Jeet Kune Do, Muay Thai, Panantukan (Dirty Boxing), Kick Boxing, Kalis Arnis & Grappling. After several years I moved job and couldn’t fit this in anymore and so started White Collar boxing training under the privileged tutelage of Robert McCracken (Carl Froch’s trainer). During my time at University I also became a qualified fitness instructor, personal trainer and nutritional consultant where I worked helping doctor referral patients regain, or acquire for the first time, mobility and a better quality of life. Studying and teaching Health and Fitness has been a huge part of my life.

How did you get into OCR and how was your first OCR experience?

I got into OCR in 2013 with a London South Spartan Sprint event with the gym I went to Bob Prowse. It was an amazing experience and a complete shock to my system. I finally found an activity that challenged me on every level and was also so much fun. The camaraderie that I witnessed in that event was different to anything else I had en- countered for a long time; everyone helped everyone no matter their ability or body shape and that was empowering to witness. Which event and obstacle has been the most challenging? The London South Spartan Super in 2015 at Ashburnham Place was my toughest event. I’m not a very strong swimmer so the lake swims were a massive psychological problem for me. I took a burpee penalty for that first one and then, angry at myself for being weak minded, took on the others which I hated. I was so scared. Completing those felt so good although I was in no mood to repeat them.

What has been your most memorable OCR moment?

My most memorable OCR moment has to be the friendships I made during the triple Spartan events at Ashburnham Place in 2015, 3 events in 7 days which were incredible and forged a bond between a band of strangers that is still very strong.

What has been the most challenging obstacle that you have faced?

Apart from the water obstacles at the Spartan Events it must be the rope climb after them. My technique was poor then and I tried for so long to climb it without success. What are your thoughts about the OCR community and sport? It is currently undergoing a metamorphosis as it matures. There is a split happening between the ‘Elite’ runners and the fun runners with attitudes and events beginning to further differentiate them. The quest to become a valid, recognised sport with championships has its positives and negatives as it creates further challenges to overcome. I feel that a middle ground is perfectly plausible and that all participants can be catered for, whatever their desire from an event. However, the one constant factor throughout is that the community itself is so very strong and has a real identity. The vast majority of Race Directors, participants and the exceptional marshals, all share a fantastic spirit and attitude that is utterly uplifting. Until you have experienced an event it’s hard to really convey how welcoming and helpful everyone is.

What are your tips for the first-timers, beginners?

I think beginners shouldn’t stress about where they place and instead concentrate on just enjoying the brilliant atmosphere of an event. It can be scary enough for them when they read about and get told of all the crazy obstacles that can be encountered. Each event is different and it pays to research the event you are considering for the first time. Choose one that has obstacles, man made or natural, that will test you physically or mentally but you will actually enjoy. If you enjoy that first one, as you gather experience and perhaps increase in boldness, then you can test yourself with more technically or physically demanding events. I run on my own but it may also help to choose an event which concentrates more on team work than individual ability where a bunch of work colleagues or friends can help each other around the course. That can deepen friendships and create great stories to share over food and drinks. Everyone loves to regale each other with stories of daring.

What events are you taking part in this year?

Here is my schedule for 2016 so far. I still have Spartan races to book.

- February 20th Freezeout OCR training camp

- March 12th The Mighty Deerstalker (10 mile night-time trail run)

- April 23rd Maverick Sussex Trail Run (16km)

- May 6th Rat Race Dirty Weekend (20 miles & 200 obstacles)

- June 4th Toughest Oslo (10km)

- June 12th Back 2 The Trenches The Big Push (24km Extreme Mud Run)

- August 13th Mudnificent 7 (7km+)

- August 14th BC Revolution Beast Invincible (3hr endurance OCR)

- September 3rd Man vs Mountain (23 miles over Mt Snowden)

- September 10th Maverick Kent Trail Run (13km)

- October 30th BC Revolution Beast Invincible (3hr endurance OCR)

- December 17th BC Revolution Beast Invincible (3hr endurance OCR)

How does your training regime look like?

I have chosen several major events to undertake this year so my training is structured around those events in 10 week cycles. After my events I will have an entire week off where I will only work on Animal Flow & swimming. My primary training is a combination of MovNat, Animal Flow and Primal Play under the tutelage of my good friend Darryl Edwards (aka The Fitness Explorer). These I will do every day for around 30-40 minutes in the morning before work. Once a week I will also do heavy deadlifts to keep my legs strong. My runs I do after work and prefer to do late at night after I have said goodnight to my children. It does mean that I sometimes don’t finish my runs until after 1am but I quite like the solitude at that time. One of my aims is to run at least 1000 miles this year and so I average around 35-45km a week of trail and hill runs. I also have 2-3 physio sessions a month where my physio works on my running mechanics and gives me exercises to combat any weakness she discovers in my movement chain. This is a crucial part of my regime as I have a stressful job as well as the intensity of my training.

What is your favourite piece of OCR kit and why?

It’s a fight between my Inov-8 X-Talon 190’s or my Skins A400 Gold compression gear. The 190’s offer me fantastic grip on all surfaces, drain water beautifully and are exceptionally light and minimalist whilst the Skins seem to improve my performance over distances >=10km.

What is your inspiration and motivation?

With regards to OCR I have met many people who are an inspiration to me. So many people embrace this activity for reasons that are aweinspiring. However, my four daughters are my true inspiration and motivation as I hate the prospect of being seen as the somewhat stereotypical image of the office working, over-weight dad who is too unfit to enjoy their company outside of watching TV with them. As I enter my 40’s I want them to see that fitness and fun can be pursued at any age, that the body and mind can learn to overcome obstacles both physical and mental with consistent, diligent training. Hopefully I will still be in good health when they have children and be able to take their children and run with them on their first OCR’s.

The future is what you make it after all. 

Camilla Raade Paulsen

Jeg er ganske priviligert! Jeg sitter faktisk og kan plukke fra øverste hylle de atletene jeg vil! Og denne ukens atlet valgte jeg rett og slett fordi jeg var nysgjerrig på henne! Hun er relativt ny i sporten, hun er en litt fjern "venn" på facebook, men vi trener på samme sted - og har til nå klart å unngå hverandre med millisekunder. Men da jeg var på sats sist, var det en som grep tak i meg og sa "Hei Mari!" Da jeg snudde meg møtte jeg et par nøttebrune øyne, masse tenner og verdens største smil som jeg kjente igjen fra diverse bilder på facebook! Camilla! Hun var akkurat like blid og herlig som jeg hadde mistanke om! Hun har fått dilla! Dilla på trening! Dilla på det meste egentlig! Og sånne folk bekymrer meg...ikke for hennes del - men rent egoistisk! Denne dama er nemlig en jeg kommer til å måtte slåss om plasseringer med til våren/sommeren. Hun trener så allsidig at jeg blir helt matt - hun løper, hun trener styrke og hun henger med Team Physixs gutta...Og det er enda 3-4 måneder til sesongstart - jeg frykter at denne dama kommer til å bli et råskinn i løypa! Men det kuleste er faktisk alderen - da jeg så den måtte jeg spørre om hun hadde skrevet feil. Jeg var nemlig sikker på at de tallene hun hadde skrevet var helt feil! Med minst et tiår! Men igjen - det beskriver hvor rå vi "gæmlisene" er - hahaha velkommen til gjengen Camilla! Du er så hjertens velkommen!

Hei
Juhuuuu!!!

”Jeg heter Camilla og er hinderløper”– nå følte jeg meg skikkelig atletisk hihi:)

Jeg er 44 år og absolutt fersk innen treningsverden. Atletisk eller ikke, jeg er i hvert fall blitt en treningsfreak. Kanskje litt i overkant i følge flere... Så kanskje min bakgrunn vil inspirere deg som er ikke har trent så mye eller ikke har prøvd hinderløp enda?

Min treningskarriere startet 1.mai 2014 utløst av en sykkel-utfordring jeg fikk av sjefen. Videre ble det arrangert tre aktivitetskonkurranser og jeg vant alle tre! Wow! Konkurranseinstinktet klinket til gitt! Og da var jeg jo i gang! Begynte med sykling til jobb og løping i skogen og styrkeøvelser hjemme. Januar 2015 meldte jeg meg inn på Sats Lillestrøm og hadde PT-timer. Måtte liksom få styrken litt på stell da ;) Jeg fikk en fantastisk herlig inspirerende PT som pushet meg! Takk Jardar! Styrke ble jo så gøy! Så var jeg kommet skikkelig i gang med trening! Nå kan jeg ALDRI forestille meg et liv uten trening fordi det har gitt meg vanvittig mye glede og masse opplevelser! Jiiihaaa!

Treningsglede gir meg mestringsfølelse, stolthet og selvtillit. Jeg gleder meg til trening hver eneste dag fordi jeg elsker det jeg driver med og fordi jeg har det gøy hver gang jeg trener. Ikke minst fordi jeg har blitt kjent med så mange mennesker igjennom trening.
August 2014 sa en venninne at jeg burde melde meg på ”10 for Grete”. Så jeg meldte meg på mitt første løp! Hjelp! Fikk med meg datteren min og guri malla såååå gøy det var å delta i en konkurranse! Jeg fikk min første ordentlige medalje! Jihaaa! Jeg fikk virkelig blod på tann. Og for et adrenalinkick! Så ble det flere løp, jeg tok med barna på Color-Me-Rad og Oslos Bratteste, jeg ville også at de skulle oppleve gleden ved å være med på løp. Tror bildene nederst sier sitt :)

Våren 2015 så jeg masse bilder på Facebook av kollegaer i Nederland. De krøp i gjørme og bar på trestokker og var så glade! Hva var dette?? Hinderløp! Dette måtte jeg undersøke. Jeg googlet litt og så Mari og Martin Weider sin video fra X-Run Eidsvoll 2015. Wow sååå kult! Dette vil jeg også være med på! Første løpet jeg fant var X-Run Oslo og det bare MÅTTE jeg være med på!! Jeg fikk med meg datteren min. Igjen. Hva skulle jeg gjort uten henne? Hurra! Jeg gledet meg vilt hele sommeren, kjente det kriblet i magen bare ved tanken!
Endelig nærmet vi oss løpsdagen. Jeg tok med barna til Skullerud for å prøve hindrene før løpet. Gud hjelpe meg! Opp DEN rampa??! Men det gikk jo så lett! YESSS! Og sååå fornøyd med meg selv da!!! Men shit! Hva nå?? Dette var jo HØYT! Jeg var ikke forberedt på høyden. Hadde bare fokusert på det å komme opp hihi... Panikk!! Måtte få hjelp til å komme ned av en forbigående... var like før jeg ringte brannvesenet haha!!! Men dette måtte jeg bare takle. Dro tilbake et par dager etter, for dette hinderet SKULLE JEG MESTRE! Jeg jobbet meg opp fra baksiden. Sakte men sikkert opp. Nesten på toppen. Uuuiii! Så redd! Plutselig FLØY superhelten Herbert aka Mr. Kaoooozzz opp fra forsiden! Vips liksom! Og han smilte fra øre-til-øre! ”ÅÅHHH HJELP” tenkte jeg desperat... Akkurat som han kunne lese tankene mine… Han viste meg hvordan jeg skulle komme meg ned. Jeg hadde akkurat møtt OCR-verdens snilleste, morsomste og sprøeste hinderløper <3 (Tror mange er enig med meg her) Etter tre ganger opp og ned fra kanten så gikk det så lett som bare det! Jeg klarte det!!

Så kom løpsdagen. Rebecca (datteren min) og jeg ankom X-Run Oslo i strålende solskinn og det var det så god stemning på området! Jeg hadde lest på forskjellige medier, sett youtube videoer fra diverse løp. Og når jeg kikket meg rundt så jeg de som har lagt ut bilder og videoer! Jeg kjente igjen så mange fra cyberspace.. Alle var jo der! Mari, Supermann, Super-Pablo, Hege, Marius, Roy og alle kjente hverandre! ”Dette vil jeg bli en del av” tenkte jeg :) Uansett. Vi var skikkelig nervøse der vi gikk omkring, dette var jo vårt første renn! Vi var spente på hinderne i skogen, hva ventet oss der inne? Vi varmet opp litt og så var vi plutselig i gang! Hinderne gikk veldig fint, løpe i kuppert terreng gikk greit, vi stresset ikke, bare hadde det gøy i løypa. Løypa var bra merket, bra arrangement, herlig speaker på arenaen som heiet alle i mål. Siden dette var vårt første hinderløp så meldte vi oss på bare en runde. Men da vi kom i mål var vi sååå gira og full av adrenalin at vi begge ropte til hverandre at vi hadde så lyst til å løpe en runde til! Det var så gøy! FOR EN DAG!!! 

De mest utfordrende hindrene for meg er definitivt høyde-hindre. Tror nok det blir litt burpees eller andre strafferunder til sommer’n gitt ;) Det er bare å hoppe ut i det – må ikke tenke så fælt...

Mine største øyeblikk innen hinderløp var både å mestre rampen/veggen på X-Run Oslo og tauklatring! Det å komme opp på første forsøk foran publikum var skikkelig artig – og at jeg kom ned ved egen hjelp var en stor seier for meg:) Jeg googlet en del før løpet for å se hvordan man skal forsere hindre, og jeg fant bl.a en video med Super-Pablo der han viser enkle teknikker for å klatre i tau. Jeg fikk ikke prøvd tauklatring før løpet, men jeg klatret allikevel rett til tops!!! Jiiihaaaa - og sååå fornøyd da:)

Når jeg tenker på hinderløp tenker jeg ”Wild fun”! Det er litt galskap å løpe rundt i myr og gjørme, klatre som apekatter og bære rundt på stokker – men herlighet sååå gøy! Hinderløpmiljøet er bare helt fantastisk! Selv om jeg ikke har lang erfaring løpsmessig så er hinderløp så mye mer enn selve løpene. Det arrangeres felles treninger av ildsjeler rundt om kring og alle får være med - for et samhold! Det er så mye glede, klemming, skravling, inkludering og åpne armer. Det er helt fantastisk!

Jeg vil anbefale variert trening, spesielt løping og styrke. Viktig å trene på løping, helst i skogen, beinstyrke, spenst, grepstrening og egenvekts trening. Jeg har 2 intervall-økter og 1 lengre løpetur i uka, helst ute og i skogen, samt forskjellige styrkeøkter 4-5 ganger i uka. Trener teknikk-trening som monkeybar, hengende kjerne-øvelser (da får jeg trent både grepsstyrke og kjerne). Jeg er også med på utetrening med Team Physix i en Tuftepark i Oslo. Dette er perfekt trening for hinderløpere fordi her er det egenvektstrening bl.a i monkeybar og andre grepsøvelser. De har fokus på mestring, moro og samhold. Her trener også andre hinderløpereJ Treningen arrangeres av en fantastisk og dedikert gjeng J
I hinderløp får du bruk for både løping og styrke. Det passer meg perfekt, da får jeg brukt ”begge deler” til noe gøy! Selv må jeg trene på å jobbe med tankene, gi mer faen, bli litt tøffere. Hoppe i det! 

Av utstyr vil jeg anbefale kroppsnære klær, gjerne kompresjon, klær der vannet renner fort av, hansker med gummi for godt grep som du kan ta av og på under løpet, litt avhengig av hva slags type hinder du møter. Sko med godt feste er visst et ”must”! Anbefaler samtidig å sjekke ut hjemmesiden til arrangøren, se på hinderne og se youtube-filmer med hinderløp. Mange har lagt ut filmer og da kan du forberede deg litt mentalt.

Løpene jeg har deltatt i:
10K for Grethe 2014
Color-me-RAD med barna 2014+2015 (Sosialt løp)
Oslos Bratteste 2014+2015 (Motbakkeløp)
Sentrumsløpet 2015
Råskinnet 2015 (Utfordrende skogsløp)
Haltraver’n 2015 (Skogsløp)
Halvmaraton Oslo 2015
X-Run Oslo 2015
Halvmaraton Lørenskog 2015
Planlagte løp (så langt) 2016:
Bootcamp Challenge Stenungsbaden, Sverige
Tough Viking
Viking Race 5k+10k
Chicken Race Hønefoss
Sentrumsløpet
Halvmaraton Oslo
Barskingen
Halvmarathon Budapest
X-Run Oslo
Toughest Oslo
Oslos Bratteste

Det som inspirerer og motiverer meg er gleden og fellesskapet innenfor sporten. Det er så lett å bli kjent med folk, vi skravles på nett og møtes på en eller annen trening, løp osv. Herlig:) Jeg har fått mange nye venner og dette har beriket livet mitt så til de grader! Og at dette er en sport for alle er det ingen tvil om! Selv meg liksom! Som aldri har vært sporty!

Jeg blir inspirert av andre hinderløpere, deres engasjement og glede! Og jeg er også veldig fornøyd med meg selv fordi jeg har turt å bli med på så mye nytt :) Jeg jager meg selv ut av komfortsonen. Jeg får adrenalinkick av å delta på løp og få medaljer og startnummereJ Jeg henger mine premier opp på veggen på kontoret – my ”Wall of Inspiration” <3 Og så prater jeg høl-i-hue på andre om hinderløp og andre løp... Jeg har til og med overtalt PT’n til å delta på Toughest Oslo J

Jeg sier som Rambo: ”Live for nothing or die for something” - men gjør noe gøy med livet – bli med på hinderløp! Så kom deg ut i søla! Vær litt gal!

Jeg håper vi sees på startstreken:)

Jihaaaa!!!

Camilla :)

Thor Engh

Vi har så langt hatt et knippe råsterke atleter her inne, men mannen vi skal bli kjent med idag er kanskje en av de som imponerer aller mest! Hans navn er på alles lepper når vi sitter og skryter og skrøner om løp, han er rå, han er dedikert, han er ustoppelig - og han er overalt. Han har så langt deltatt på alle mulige løp i Norge, og målet hans i 2016 er å kvalifisere seg til EM og være råest i sin gruppe - og vet dere - jeg tviler ikke et øyeblikk på at han klarer det!

Hei

Da jeg ble spurt av Mari om jeg ville være ukens ”profil”, svarte jeg

selvfølgelig ”ja”.

Dette betrakter jeg som en stor ære!

Jeg er 64 år og har drevet med konkurranse idrett i 45 år.

Min hovedidrettsgren har alltid vært sykling hvor jeg har bl.a har

fullført følgende ritt:

- 1 x ”Paris-Brest-Paris” (1200 km)

- 2 x ”Nordkapp – Lindesnes” (2700 km, beste tid 6 døgn og 9 timer,

dette var en gang rekord sammen med 2 andre syklister).

- 35 x ”Den Store Styrkeprøven” (Trondheim –Oslo) (550 km)

- 1 x ”Jotunheimen Rundt” (460 km)

og mange andre ritt, bl.a. ”Mjøsa Rundt”, Birken og Grenserittet.

Jeg har også løpt en del, særlig på ”80 og 90” tallet, med følgende

meritter:

- 1 x ”Trolløpet” i Bergen (63 km, ble nr. 4, tid 5t.32.15)

- 22 x ”Maraton” (beste tid 3t.10.23)

- og mange andre løp fra 10 km til halvmaraton.

Om vinteren gikk jeg litt på ski og har fullført følgende renn:

- 1 x ”Trolløpet” (fra Ringebu til Nordseter) (120 km)

- 21 x ”Grenaderløpet/9 - mila” (90 km)

- 7 x ”Birkebeinerrennet” (54 km)

-7 x ”Vasaloppet” (86 km)

- og endel andre turrenn på Østlandet.

Vel, dette var en del skryt, men jeg er stolt av å ha gjennomført alle

disse konkurransene!

Jeg fant fort ut at jeg ikke var en ”sprinter”, men at ”langløp” var min

”greie”.

Men å delta i de samme konkurransene år ut og år inn, ble for kjedelig

for meg.

På høsten 2014 leste jeg på Facebook at det skulle arrangeres ”noe”

som het ”Viking Race”. Jeg leste litt om dette og syntes det hørtes gøy

ut, jeg meldte meg på uten omtrent å ha noen kjennskap til hva jeg

gikk til! Løpetrening hadde jeg jo ikke, men trodde at jeg skulle ”ri”

på gammel rutine! Dette var jo helt feil! Men jeg syntes det var gøy å

løpe igjen og fikk en fin følelese at jeg kunne trene meg opp til å bli

en bedre løper.

Jeg gjennomførte de fleste hindrene, og særlig ”vanncontaineren” var

heftig, da ”vann” alltid har vært mitt problem med vannskrekk langt

opp i tenårene. Dette var første gang at jeg hadde hodet under vann!!

Det virker jo helt ”sykt” at jeg ikke har hatt hodet under vann

tidligere, men vannskrekken har hele tiden vært der!

MEN barrierer er til for å brytes, så i vanncontaineren tenkte jeg

absolutt ikke, men gikk under stokken som lå i containeren!!

HURRA, jeg kom opp på andre siden av stokken og hinderet var

gjnnomført!

Da jeg kom til ”Monkeybars” så jeg bare opp på riggen og tenkte ”hva

er nå dette”? Da ble det ”burpees” til den store gullmedaljen!

Tauklatring hadde jeg jo ikke utført siden folkeskolen, jeg forsøkte

dette, men hadde jo ikke styrke til å klatre opp og det var samtidig

veldig glatt på grunn av at det regnet hele tiden. Da ble det flere

”burpees”.

Jeg måtte ha hjelp til å komme over treveggene, men klarte alle.

Da jeg kom i mål ble jeg møtt av to ”gamle”kjenninger fra SATS-

tiden på Skårer fra ”90 tallet”, Mari og Martin Weider. Jeg skjønte

ingenting da jeg av dem ble hyllet omtrent som en ”seierherre” bare

fordi at jeg hadde fullført en konkurranse!

En fantastisk følelse!!!

Men dette gav meg lysten til å delta i flere tilsvarende løp!

I løpet av vinteren 2014/2015 trente jeg mye styrke og fikk virkelig

”dreis” på løpingen i juni 2015.

I 2015 fullførte jeg 1 sykkelritt (”Enebakk Rundt”) her har jeg

rekorden i antall ”ganger fullførte” på 45 ganger,

1x vanlig terrengløp (Råskinnet) og 7 x OCR løp.

I ”X-Run” på Eidsvoll klarte jeg endelig tauklatringen og merket at

løpeformen var meget bra!

Her var det 3 stokker i vanncontaineren, men dette gikk veldig bra

selvom jeg hadde omtrent makspuls da jeg hoppet opp i containeren.

Det var også første gang jeg hadde ”rampen” som et hinder og jeg

klarte øvelsen på 2. forsøk.

Enda en barriere ble brutt!

Blant de OCR løpene jeg deltok i i 2015, så synes jeg at ”Viking

Race”, ”X – Run” og ”Barskingen” var de beste. Her var det mange

naturlige hindere, sikkerheten var veldig bra samtidig som vaktene var

meget hyggelige!

Sikkerhet synes jeg er meget viktig og jeg tenker med gru på da vi

skulle vasse/svømme over en vik i ”Tough Viking”. Her var

sikkerheten elendig da jeg var vitne til at en deltager omtrent druknet

samtidig som jeg var der. Det var jo en tilskuer som reddet han fra å

drukne, ikke vakten eller Røde Kors!

I ”Toughest” i Holmenkollen følte jeg meg veldig bra, men jeg falt

ned fra ”Monkeybars” omtrent halvveis i løpet og vrikket kraftig

høyre legg. Avstanden jeg falt ned var jo bare 20-30 cm, men det var

nok.

Jeg løp da med vrikket høyre bein resten av løpet. Det var vondt og

farten ble kraftig redusert, men muskelen i beinet var jo varm så det

gikk an å løpe.

Den verste smerten kjente jeg da jeg kom i mål for da ble muskelen

kald. Jeg klarte omtrent ikke å stå på beinet.

Men ikke nok med det, i riggen i Holmenkollen falt jeg også ned i et

ukonsentrert øyeblikk da jeg skulle skifte fra ”fotringer” til

Monkeybars. Da jeg lå på bakken kom en av ”fotringene”og traff meg

i munnen med det resultat at jeg brakk en fortann og fikk en veldig

”fin” snusleppe. Jeg husker jeg lå på bakken, spyttet ut tannrester og

tenkte at dette skjer jo bare på film!

Jeg forsøkte å løpe etter 3 uker, men det var mye halting og det gjorde

vondt.

Det tok omtrent 7 uker før jeg kunne løpe uten smerter. Jeg oppsøkte

ikke lege da jeg har vært gjennom det samme for noen år siden. Så

lenge ikke beinet er brukket, så vil alltid leggen lege seg selv. En lege

kan ikke gjøre noe annet enne å si ”ta det med ro” , be deg å ikke

belaste leggen så mye og å sette på en støttebandasje. Jeg tenkte ikke

på å ise ned leggen da jeg kom hjem da jeg aldri har gjort dette

tidligere.

Hele tiden trente jeg på vanlig måte med styrke, men det var vondt å

trene med dette vrikkede beinet.

Jeg er jo desidert eldste deltager i løpene, men jeg har ingen

problemer med det. Men jeg får stadig vekk høre følgende av

familie,venner og bekjente: ”du kan da ikke delta i slike OCR løp, du

nærmer deg jo 70 år, og da skal du ta det med ro”!

Har du hørt noe så dumt?

Alder for meg er bare et tall, og ordet ”gammel”finnes ikke i mitt

ordforråd!!

Det er den metabolske alder som teller, og min er 49 år. Jeg har testet

meg 2 ganger på apparater hos Herbalife.

Så det så!!!!

Mine største øyeblikk innen hinderløpene var i 2015 på 5 km og 10

km i ”Viking Race” på Trollvannet. Det var jo en magisk stemning og

 et praktfullt vær. Jeg var i kjempeform og klarte alle hindre unntatt

tauklatringen,der hadde jeg en halv meter igjen til toppen, men var

utrolig sliten. Da ble det ”push ups” istedet, dette var et tap for meg,

så i år skal jeg ta revansje i denne øvelsen.

Der ble jeg i herreklassen nr 92 av 256 på 5 km og nr 54 av 106 på

10km.

Men også den mottagelsen jeg fikk av Mari og Martin i mål på

”Viking Race” i 2014 står som et magisk øyeblikk.

Jeg vil aldri glemme dette!!

Jeg merket veldig fort at miljøet i hinderløpene er helt spesielt! Jeg

har deltatt i ca 300 konkurranser fordelt på sykling, løping og ski. Men

her har det aldri vært den spesielle stemningen som det er i OCR

løpene. Her er alle vennlige, smilende og vi hjelper hverandre over

hinderene. Jeg har aldri opplevd maken til dette i de andre

idrettsgrenene jeg har deltatt i!!

Det er et helt spesielt miljø og det er veldig lett å bli kjent med andre

deltagere.

Jeg mener at det må skilles til de vanlige aldersklassene (10 års

intervall) når det gjelder resultatene. Ikke bare en herre klasse og en

dame klasse. Det høres nok litt egoistisk ut, men jeg klarer ikke å bli

blant de 10 -20 beste herrene da jeg konkurrerer med andre gutter som

er ifra ca 30 – 45 år. Jeg kunne jo ha vært faren til omtrent alle de

andre. Dette har jo noe med den naturlige virkningen på kroppen etter

som man blir eldre.Man kan alltid klare å trene seg til mere styrke,

men det er umulig å stoppe aldersprosessen.

Hvis jeg eventuelt skal klare å kvalifisere meg til EM i klassen 60+, så

er det ingen løp her i Norge som har nevnte aldersklassefordeling. Det

er ett i Sverige og ca 2 – 3 i Belgia og Nederland.

Dette må da være en utfordring til de forskjellige arrangørene å få

fordelt deltagerene i de nevnte aldersklasser! Dette vil sikkert medføre

at flere på min alder vil delta.

Jeg har hele tiden forsøkt å få med flere venner til de forskjellige

løpene, men det er vanskelig. De aller fleste klager på at de ikke klarer

å løpe, men noen har også gamle skader som forhindrer dem.

Det er generelt lite kjent at det er ”noe” som heter OCR løp. Men et

steg fremover er jo ”bloggene” til Mari og Lene.

Jeg trener nå mye med å bruke min egen kropp som en ”vektstang” og

da tar jeg mye ”Chin Ups” og ”Dips”. Jeg trener styrke 5 ganger i uka

og 2 dager kondisjon med løping eller spinning. En hviledag har jeg

kanskje hver søndag, men sitter ikke rolig av den grunn.

Min utfordring i år er å klare å komme over en trevegg uten hjelp og å

bli mere tøff når det gjelder vann!

Jeg synes det er herlig å bruke hele kroppen i løpene og gleder meg til

alle sammen i år. Jeg har meldt meg på til 5 løp, men det blir sikkert

ytterligere 3 stk med ”Viking Race” x 2 og ”Barskingen” på høsten.

Det er føles også deilig å ikke delta i de vanlige sykkelrittene lenger,

rart men sant.

I ”Viking Race” i 2014 løp jeg i vanlig lang joggebukse og langermet

T – skjorte. Jeg fant ut at dette ikke var så funksjonelt tøy å løpe i, så

jeg gikk da til innkjøp av en del kompressions tøy.

Det er det eneste jeg bruker i alle løp og jeg prøver hele tiden å finne

ut hvilke merke som er best for meg.

Jeg har brukt tøy fra ”2 XU”, ”Kinetic”, ”CWX” og ”Skins”. Når jeg

er ute å løper på denne tiden, bruker jeg ”Thermal” bukse og

langermet ”Thermal” trøye fra ”Skins” eller ”2 XU”. Det er

fantastiske tøy å løpe i.

Jeg tenker hele tiden på at kroppsvarmen vil komme etter ca 5

minutter og kler meg dertil. Når jeg går ut og kjenner at det er litt

kjølig, så vet jeg at jeg har kledd meg riktig. Det er viktig for meg at

jeg har det varmt på hendene og bruker sikkert tykkere hansker enn

andre på denne tiden.

I ”Tough Viking” 2015 så ble jeg anbefalt i å bruke hansker. Det var

et ekstremt kaldt vær denne dagen med 3 grader og regn hele tiden. I

”Monkey Bars” så fikk jeg en altfor lang ”sving”, mistet taket og falt

ned på venstre side. Jeg slo meg ikke, men det var et kraftig trøkk jeg

fikk. Jeg skylder her på uerfarenhet i ”Monkey Bars”, men også på at

jeg brukte hansker.

Etter denne hendelsen så har jeg ikke brukt hansker og jeg føler at jeg

får mere ”kontakt” med de forskjellige apparatene.

Jeg har jo trent veldig allsidig gjennom mange år, men det er først her

i hinderløpene jeg føler at jeg virkelig får brukt hele kroppen. Det er

helt fantastisk å kjenne at alt fungerer, særlig det å klatre over

trevegger, i tauet, i tauvegger, bære ”Bulgarian Bags” osv.

Jeg vil si at det er dette som inspirerer meg i å trene mye styrke og

samtidig løpe.

Til slutt vil jeg si noen velvalgte kloke ord:

Tren mest på det du er svakest i.

Spis og drikk riktig.

Spis aldri ”Junk Food” eller drikk noen form for brus. Er du tørst så

drikk vann.

Tenk alltid positivt og ha i tankene: ”Jeg klarer alt!”

Hold deg borte i fra negative mennesker, hvis du mingler deg med ”de

negative”, så blir du slik selv og dette går utover ditt eget selvbilde.

Vær åpen og vennlig mot alle og du vil alltid motta samme vennlighet.