Endelig er vi igang igjen! Ukens atlet har ligget brakk i sommer ettersom jeg plutselig ble demotivert av en mac som motarbeidet meg. Men jeg vet dere digger det - og jeg synes som alltid det er utrolig kult og et privilegie å få plukke ut akkurat de jeg vil til Ukens Atlet. Og denne uken er det ei jente jeg egentlig bare har hørt navnet til, uten å ha et ansikt å feste til. Hun er veldig stille, gjøre lite ut av seg og er ikke en person som kliner seg utover sosiale medier. Så fortsatt da vi dro til Canada var hun et lite mysterium for meg...hvem var denne stille jenta som tydelig hadde en god del respekt hos de som hadde vært på tur med henne til EM: Vel la oss si det sånn...nå har mitt bilde av henne forandret seg en smule:
Vi befinner oss midt i mellom riggene på siste kilometern av 15 km på OCRWC lørdagen...Supermann og jeg står sammen og venter på kjentfolk...jeg har grått ferdig, vært og trøste-shoppet...og plutselig hører vi "Der kommer Hanne!" Kult, jeg vender oppmerksomheten mot ei jente med ild i blikket. Hun har blikket fast rettet foran seg, målbevist og kommer rett fra løpe-etappen fra tauklatringen og mot Battlefrogriggen. Til info stoppet de fleste opp her, ristet litt på armene og pustet ut, Hanne svingte seg rett opp...og før jeg helt skjønte hva som hadde skjedd så var hun borte igjen. What liksom! Nå skulle hun ut og bære litt, før hun kom tilbake til Platinumriggen. Vi trengte ikke vente lenge...der var hun...og igjen rett på hinderet! Ikke et sekund pause, ingen nøling, bare rett på. Og som en apekatt var hun raskt gjennom og ble sittende fast på den lave monkeybaren da en stakkar foran henne hadde kløna seg fast...Vi trakk pusten, dette var krise, så hørte vi en høy og tydelig stemme "MOVE!" Blikket lynte fra denne stille, uanseelige jenta...jeg måtte le...han stakkaren fikk fart på seg og hun svingte seg elegant ut av riggen. Lett jogg ned til Scull Valley. Igjen pleide de fleste å gå ned, riste løs syra i armene, banke løs på underarmene...Hanne gikk målbevist frem til første ledige hodeskallerekke, sa "Can I take this..." mens hun tok tak i ringen, svingte seg opp, gjennom riggen, slo i bjella og løp mot mål.
Jeg sto igjen med blåmerke på haka etter å ha slept den med meg fra rigg til rigg. Hva skjedde her liksom??? Den lille, søte, sjenerte jenta, hadde vist seg å være et OCR monster av ekte sorten...altså WOW...og WOW...Og dere...hun er bare i begynnelsen av 20årene...det vi så i Canada er bare begynnelsen. Hannes story is to be continued....
Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.
Jeg har spilt håndball og fotball helt siden jeg var liten, og ellers trent endel styrke og løping.
Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?
Mitt første hinderløp var Tough Viking i Oslo 2016. Da var det en kompis som spurte om jeg hadde lyst til å bli med å prøve, og det er jeg veldig glad for at jeg ble med på! Det var en kjempe opplevelse, ikke så teknisk vanskelig løp, så løpingen gikk kjempe bra og jeg visste at dette ville jeg gjøre flere ganger
Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?
Jeg har bare deltatt på noen av Toughest og Tough Viking-løpene, har ikke hatt mulighet til å deltatt på så mange andre enda. Men det er nok Sternum Checker på Toughest jeg sliter mest med, skjønner det ikke helt, men det er ofte jeg ikke klarer den.
Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?
Definitivt dette verdensmesterskapet i Canada! EM i Nederland i sommer var også en utrolig stor opplevelse, men da følte jeg meg ikke like klar til å starte og var ikke god nok teknisk. VM i år har derimot har gått over alle forventninger, og er mitt beste minne hittil
Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?
Elsker det! Det er alltid god stemning rundt løpene, og alle backer opp hverandre uansett om du er en eliteutøvere eller en som bare er med for gøy. Du løper for deg selv, men det samholdet rundt alt er fantastisk. Det må bare oppleves, ingen er for dårlige til å starte et hinderløp!
Hva er ditt råd til nybegynnere?
Ikke vær redd for å prøve og feile! Vi klarer som regel så utrolig mye mer enn det vi tror, man må bare stor på seg selv. Også er det lurt å trene grep! Det er alltid en stor fordel å ha en god grepstyrke, for styrke-og løpedelen kommer man seg alltids gjennom
Hvordan ser din trening ut?
Trener veldig mye forskjellig egentlig, og det varier veldig fra uke til uke. Mye bakkeløp, løping i ulendt terreng, tung styrke, sirkelstyrke, kroppsvekttrening og den siste tiden veldig mye grepstrening!
Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?
Tja si det, haha. Har ikke så mye erfaring med det, de første løpene gikk i vanlig treningsklær og glatte joggesko.. Nå har jeg to sett kompresjonstøy fra skins som jeg liker veldig godt, og løper i salomon speedcross sko. Mer har jeg rett og slett ikke erfart
Hva er din inspirasjon og motivasjon?
Oi, ja si det. Jeg blir inspirert av så utrolig mange gode utøvere, både på herre og damesiden. Latt meg inspirere veldig av eliteutøverne i Toughest, der er det virkelig mange gode utøvere som inspirerer meg mye til min egen trening. Filmsnutter på instagram har inspirert meg mye, finner utrolig mange morsomme øvelser som gjør treningen veldig gøy
Motivasjonen min er å bli bedre enn det jeg er. Jeg ønsker å se hvor god jeg kan bli, og se at treningen jeg gjør faktisk gir resultater i et løp.