Er det ikke rart hvordan man vokser med årene...ikke bare fysisk som barn, men også mentalt og psykisk som voksen. Verdier endrer seg i takt med årene, og jeg tar meg stadig i å føle at jeg befinner meg på det beste stedet i livet for hvert år jeg blir eldre. Jeg tror det har noe med trygghet å gjøre, trygghet på meg selv og trygghet på de menneskene jeg velger å dele livet mitt med. Ja for hele livet består av små eller store valg man tar, og til og med venner velges på sin vei. Man blir stadig erfaringer rikere, og finner ut hvem som er verdt å ta med videre og hvem som ikke er.

En av de fineste og godeste vennene jeg har, har jeg fått gjennom blogging. Blogging er som jeg har sagt før, et av de mest negativt ladede ordene jeg vet, men jaggu har ikke bloggingen ført med seg mye fint og gøy også. Og Silje Mariela er en av de! Jeg kaller henne bare "hjertet mitt"... Silje er et av de mest uselviske menneskene jeg noengang har møtt, og å ha henne som venn i livet ser jeg på som noe av det mest verdifulle som har skjedd meg. Og som hun til stadighet gjentar hver gang vi møtes og prater om noe..."så lenge det gjør deg glad!"

Disse ordene tar jeg til stadighet frem og smaker på - gjør dette meg glad? Gir dette meg noe verdi i livet? Er dette verdt det? Dessverre - eller heldigvis - blir det mer og mer snevert hva som virkelig betyr noe for meg, og ting jeg higet etter før betyr egentlig ikke så mye for meg mer nå. Jeg følger med på hva andre gjør, leser blogger, titter innom på snap, sjekker insta...men det betyr stadig mindre og mindre for meg - det som virkelig betyr noe er de jeg har nær og kjær. Da jeg la meg til å sove her forleden - Supermann var på jobb og da er det en liten jente som er fast inventar i sengen min - tenkte jeg da jeg så på den lille myke varme sovende barnekroppen - dette er det eneste som betyr noe for meg, lykken er kun her i denne sengen, lykken er kun den lille varme barnehånden som holder min mens jeg sovner. Så enkelt og så lite - men samtidig så stort.

Hinderløp har for meg blitt en av de tingene som betyr noe, og hvor jeg føler ekte 100% lykke. Menneskene vi har møtt, stedene vi har reist til, opplevelsene vi har hatt....100% lykke...hvor ofte kjenner man på det? Ikke ofte - men sånn skal det også være tror jeg...for da vet man å virkelig verdsette øyeblikkene. Og lengte etter neste. Heldigvis er det ikke så lenge til jeg kan sovne med en liten jentehånd i hånden min igjen...og få lov å sovne inn mens jeg kjenner på hvor heldig jeg er...lykkelig!

KlemMari

Har du noengang gått gjennom profilbildene dine på facebook...jeg ser ihvertfall at jeg har det med å poste bilder der jeg er lykkelig med fine mennesker <3