Så er enda et år til gått på vår reise sammen! Vår reise som mann og kone, som pappa og mamma og som det hinderløp-paret som antagelig lager mest lyd i løypa ;) Foruten barna våre, er det trening som er limet i vårt forhold - og ikke minst hinderløp har blitt vår greie sammen. Vi trener sammen, reiser på turer sammen, vi løper sammen som team eller mot hverandre som enkeltdeltagere. Vi backer hverandre opp så godt vi kan, litt i tide og utide, men vi er alltid på lag og sammen om det. Supermann kaster meg over vegger, han drar meg opp av gjørmehull, han bærer atlassteiner for meg og løper med kettlebellsene. Han er alltid der for å pushe meg den siste lille meteren før mål, når vi løper hver for oss, venter jeg alltid spent på når jeg hører stemmen hans, hører jeg den løper jeg enda litt fortere, hører jeg den ikke blir jeg tom og trist inni meg - vi hører sammen i denne sporten og trenger hverandre.

Snart står Wolverhampton for døra nok et år, ifjor løp vi som par og i år skal vi løpe hver for oss. Jeg kommer til å savne den trygge ryggen foran meg (og den digge rumpa), men jeg vet han venter på meg i mål, han er alltid der for å fange meg opp da jeg faller over målstreken.

Bursdagsgaven hans i år var en opplevelse jeg vet han har hatt lyst på lenge - strong viking i nederland har stått høyt på ønskelisten hans - og i mars skal han på tur. Jeg sendte han på tur med Mona og Robin i hemmelighet...men dagen etter fikk jeg mail med flybillett og løpsbekreftelse. "Det er sant som Synne sa - dette er VÅR ting SAMMEN" sa han - så eventyret tar visst aldri slutt!

Supermann - gratulerer med dagen, jeg gleder meg til Tough guy, jeg gleder meg til Strong viking - jeg gleder meg til alle løpene og alle opplevelsene vi skal ha sammen i 2016!

Klem fra jenta di