Med hovne føtter, gnagsår, sår på skulderen, iskremånde, pasta i magen og prosecco i blodet - er vi om ikke akkurat klare for å forlate Milano...men ihvertfall på vei hjem! Brosteinsgatene, de gamle trikkene, gigantiske lysekroner som dekker en hel butikk - men likevel er helt rett, små lufteterasser, gamle menn i dress på vespaer, bongiorno, buona notte, prego og et blunk! Milano er så italiensk som ihvertfall jeg hadde kunne drømt om, og selvom jeg minst kunne ha spist et par pastamåltider til, får jeg prøve å bevare smaken, lukten og synet av Italia - til neste gang....
Og ohhh....kongressen var kul ;)
