Jeg gidder ikke engang late som lengre...at jeg er perfekt, trener perfekt, gjør de perfekte tingene - for nå om dagen er jeg så langt i fra perfekt som en stakkar kan være. Med to hårtuster over vannflaten, er jeg ikke fornøyd med noe jeg gjør om dagen, og langt i fra treningen. Jeg grøsser når jeg ser på planene mine for 2017 - ikke engang Tough Guy som er om en drøy måned føler jeg meg klar for. Målet mitt om en langtur i uka + noen intervaller, har raknet totalt for meg, og målet om å bygge opp igjen styrken og kroppen så den er klar for hinderløpene mine om nå straks 6 måneder er bare til å le av!

Men man kan komme med 1000 unnskyldninger, og jeg gidder rett og slett ikke begynne en gang. Noen ganger er det unnskyldninger, og noen ganger har rett og slett ikke døgnet nok timer (og tro meg, det er en elendig løsning å kutte ned på søvn...funker dårlig i lengden!).

I dag var min unnskyldning at jeg var sliten, peisen var tent, det var startet en knallfilm på tv og jeg hadde en god varm jente liggende på brystet...burde strengt tatt være en glimrende unnskyldning, og det var det nok! Men jeg blir ikke noen bedre løper av det, så i grevens tid fikk jeg dratt meg ut i regnet, kulda og mørket (bare de tre tingene der er jo også glimrende unnskyldninger!!!) og i hvert fall klokket inn 8,5 km på Garmin. Ikke noe å skryte av, ikke noe som gjør noe annet enn strengt tatt kanskje vedlikeholde et snev av det som ligger latent...men i hvert fall bedre enn bilen, ALT er bedre enn bilen!

Nemlig!

KlemMari

...ps...og nei! Jeg har ikke rukket (ja faktisk rukket) å ta mine daglige burpees...så nå skylder jeg igjen. Og jeg orket/(gadd) rett og slett ikke ta de på vei til jobb i dag i søle og regn med sekk på ryggen! (hey - hørtes ut som definisjonen på Hurricane Heat...)