Når slutter vi egentlig å løpe og hoppe?

Jeg lurer stadig på det når jeg er ute på tur med jentene og de hopper og spretter rundt som to fjellgeiter! Jeg tar meg innimellom i å si "Klarer dere ikke å gå pent?" Eller..."Må dere løpe hele tiden?"...og en dag slutter vi å løpe, vi slutter å hoppe, vi slutter å klatre på flotte skulpturer som bare ber om å bli klatret på. Hvorfor gjør vi det? Vel...i går da jeg sto og ventet på t-banen ned til byen så jeg plutselig en fantastisk flott betongsak...som skapt til å hoppe opp og trene litt armstyrke. Men det hadde jo vært flaut! Så jeg gjorde det ikke! Og om man begynner å hoppe fra stein til stein på Karl Johan, ja da hadde vel enten folk lurt på om jeg var sprøyte gal, eller bare ristet på hodet. For vi gjør jo ikke sånt når vi er voksne! Men det er jo egentlig ganske kjedelig! Mye mer gøy å hoppe og danse og løpe!

Se på den gjengen her...se på fjeset til Camilla....jeg hadde et bilde til fra denne sessionen her som er hakket bedre, men Camilla er bare helt priceless her. Du ser i ansiktet hennes akkurat hvor gøy vi hadde det. For vi må gå inn et sted, gjerne være fler sammen - for å tørre og slå oss løs, leke, ha det moro og gjøre som barna gjør!

Oppi alle skriveriene mine om EM, elitestarter, kvalifikasjoner og andre prestasjoner...så tar jeg meg selv i å savne litt å ha det gøy. Jeg elsker jo hinderløp, men det er ikke like gøy å løpe alene med blodsmak i munnen bare for å få en best mulig prestasjon og plassering. Det er mer gøy å løpe sammen med flere, heie på hverandre, hjelpe hverandre over hindrene og bare svømme i gjørma sammen. Vi er inne i et år der jeg tror hinderløpssporten kommer til å eksplodere. Jeg tror 2016 er DET året. ÅRET der det skjer. Fler og fler får øynene opp for sporten, fler og fler spisser formen mot løping, styrke og hinderspesifikk trening. De store internasjonale og uavhengige konkurransene skal finne veien for å få en rettferdig og korrekt konkurranse...men jeg håper også at de "små" løpene består. Løpene for massene, og jeg håper ikke sånne som meg "roter seg bort" i prestasjonsjaget. For det er et jag! Og gjør det meg til en bedre person enn om jeg presterer middelmådig? Sponset av Proteinfabrikken, er del av team Skins, skriver for Runners World Norge, driver siden OCRNorway. er aktiv på instagram - de vanligste spørsmålene jeg får nå er "Hvordan gikk det i helga?" "Vant du?" "Kan du vinne?" osv... Skuffer jeg andre, skuffer jeg meg selv - hvor mye kan jeg kreve av meg selv, hvor langt kan jeg dra den - og hvor langt må jeg dra den? Jeg liker å konkurrere, jeg liker å løpe fort og få bra plasseringer - men jeg vil også ha det gøy! Jeg vil ikke glemme å le. Jeg vil fortsatt ha tid til å lage ablegøyebilder for fotografene i løypa - OCR_queen - kan man være det selv om man bare har det gøy??

Vel..uansett...rabbel og søndagstanker fra meg...men jaggu hadde jeg det gøy i går! Å trene med Roger og Camilla var akkurat det jeg trengte - jeg trenger å le, jeg trenger å kunne feile uten å kjenne på presset, at det å feil er greit - samtidig som jeg kjente på mestringen ved å klare ting jeg aldri trodde jeg skulle greid. Bare være litt barn og apekatt på en gang. Med fine folk! Deilig!