Føler meg litt som en dust her...sitter og sutrer over et armbånd i en konkurranse som antagelig er en av de hardeste som har vært arrangert noengang. Det var kun 20 av 146 damer som klarte det (14%) og når jeg ser på videoen fra Arnel som ble sluppet i går, så føler jeg meg bare dum. For en opplevelse det uansett var, og for noen fantastiske mennesker jeg fikk dra på tur med. Men som coach Robin sa til meg - den reaksjonen er bare tegn på at jeg virkelig ville, for det ville jeg jo! Men det er bare en ting å gjøre da, tenke opp og frem og jobbe videre. Jeg VET at jeg tross alt ikke er så elendig, og at jeg har masse bra egenskaper innen hinderløp i meg, og det er jo ikke som at jeg kommer til å gi meg liksom! Og jeg merker selv hvor mye bedre jeg har blitt på det året her der jeg virkelig har spisset treningen min! Så opp og frem Mari! Når man har gått på tryne er det jo seriøst bare å reise seg opp og børste av støvet, men kan jo ikke bli liggende å grine.

Nå skal jeg stikke en tur på sats, ta en aldri så liten forsiktig styrkeøkt, også er det på tide å finne frem koffertene - jeg har jo tross alt ferie nå! Og det er så digg!!! Gleder meg til sol og varme nå!

KlemMari