"Vet du hvor du skal rømme hvis vi blir angrepet nå?" spurte Supermann da vi sto på flyplassen i Palma.
"Ut der?" sa jeg og pekte på dørene
"Nei...da dør du! Ned der", sa han og pekte ned der bagasjen forsvant!
Tenk at vi har kommet dit at det er en samtale som gjøres på ferie mens man bare skal kose seg og nyte livet...
Etter 10 timer på vakt med dagens grusomme bilder gå i reprise om igjen og om igjen og om igjen, er jeg endelig tilbake ved sjøen. Her kan ingenting vondt hende meg! Største problemet er om solen kommer eller ikke, og hva vi skal spise til middag. Jeg skammer meg over lettelsen, men takker for at jeg kan gi jentene mine klemmer og gleder meg til å nyte helgen tett inntil de. Jeg er i boblen min, jeg klarer ikke helt å forholde meg til alt det vonde som skjer i verden - jeg vet jeg må - jeg lever i den, og ikke minst jentene mine som har hele livet foran seg! Jeg er livredd og det gjør vondt....men nå skal jeg sove med saltvannslukt i nesa og til måkeskrik. Krype inn i den trygge boblen min igjen.
Ha en god dag fine folka mine!
KlemMari
