Camp Weider

Som en furten drittunge!

Mari Weider

Jepp...thats me in a nøtteskall i går...eller kanskje egentlig litt til da. Vet jeg ikke har den minste grunn til å oppføre meg sånn...men likevel...ja jeg gjør det fordi jeg er nettopp en ekte bortskjemt drittunge!

I går dumpet nemlig en mail ned i kassa mi...

"Congratulations, you've earned Your Spartan coin and qualified for the 2016 Reebok Spartan Race World Championsship in Tahoe on saturday, October 1st.!

Den eksakt samme beskjeden fikk jeg i fjor etter en 1 og 3 plass i Spartan race på Ashburnham...og nå klarte jeg altså igjen (dog med en 6.plass) å kvalifisere meg i år igjen. Egentlig er det topp 5 elite som kvalifiserer seg, men om en av de andre topp 5 allerede er kvalifiserte så går plassen til neste...osv...så da holdt det med 6.plass nå. Typ Lucky looser altså! Og i år, som i fjor blir jeg hjemme i sofaen min. Det er rett og slett ikke økonomi til alt man vil!

Bare for å holde historien på plass så er altså Lake Tahoe plassen der den ultimate testen på styrke og utholdenhet nå blir holdt. Med andre ord...this is da shit! Det er dette som gjelder å ha på hinderløp-CV'en! Ja i hvert fall vår!

“We continue to push athletes to new limits with our races,” said Spartan Race founder and CEO Joe De Sena. “This is the toughest race we’ve designed to date, most definitely. We can’t wait to show the world what we have in store for 2016.”
— Joe De Sena

Men vet dere - jeg har tenkt å prøve å vri det hele i en positiv retning etter hvert! Jeg fikk en coin i fjor, jeg sverget på at jeg skulle få laget meg et smykke av den - never did! Men nå SKAL jeg få laget et smykke (btw...kjenner jeg noen som kan hjelpe meg med det???) - jeg skal få laget meg et smykke, jeg skal bære det med stolthet. Stolthet over at jeg faktisk har kvalifisert meg, jeg ER god nok, og jeg kan (skal) bli enda bedre, jeg er 40 år gammel, født to barn - og gjort meg fortjent til en coin! Det er noe bare det og...men jeg skal furte litt til kjenner jeg! Det er liksom litt godt å furte og ;)

KlemMari

...så har man altså plutselig fått tilbud om et sted å bo...steike...men ok...fokus nå...hverdagen, livet, her og nå!