Det er viktig å gjøre ting man har lyst til i livet, og hvorenn skuffet jeg var over at jeg mistet Helene som hinderløpkompis iår, var det også viktig for meg å støtte henne i det hun ville. Hun har jobbet blodhardt i et par år for å kunne flotte seg på scenen nå i våres. Dessverre fikk jeg aldri sett henne live, men bilder og videoopptak gjorde meg imponert, OG skremt. Hun var så tynn, fryktelig tynn. Så det var så utrolig godt å møte henne idag, og se at min gode gamle Helene er tilbake, Helene med pupper, rumpe og lår! Min Helene som jeg endelig skal få løpe med igjen. For hun har nemlig bestemt seg for å bli med på Toughest i Kollen om 2 uker!!! Wohoooo! Så nå er det bare å jobbe på. Jeg trenger styrke og hun trenger løpetrening - sammen er vi dynamitt!

Så dagen idag har kun vært en eneste stor ego-dans. En liten slumrings på sofaen etter at jentene dro, så opp på skedsmokorset for å hente Skinstøyet vårt og så videre til Helene på Elexia Ryen. Aldri vært der før, men fy flate så kult sted. Hehe vi snappet, og filmet, hang og dinglet og hoppet - alltid en fest med Helene! Ja og gjett hvem jeg til og med møtte...selveste mr Gunnor!