Har du lagt merke til hvor raskt en liten toåring kan gå - plutselig er de vekk! Så man skal ikke undervurdere små babyskritt!

Det er virkelig kult å se hvordan standhaftig trening faktisk gir resultater. Den som gir seg er en dritt Osv.

Forrige helg vant jeg mange kamper jeg har kjempet hardt for - for det første klarte jeg hele Toughestløypa uten strafferunder...flaks eller ferdigheter - en herlig blanding tenker jeg. Men Sternum checkern måtte vike, de store røde hjulene klarte ikke å kaste meg av og irish table var lettere enn noen gang.

Søndagen klarte jeg atter en gang monkeybaren til Spartan race! Den er skikkelig kødden våt, så heldigvis var den bare litt gjørmete og med "you're first girl over!" kunne jeg løpe videre uten burpees! Digg digg digg - og ved å vise muskler ved bucket carryingen og parkere ei jente som jukset seg mot min plassering - ja da ble jeg ekstra glad i bøtta mi!

Idag ble mitt største spøkelse overvunnet - Gunnor som sørget for at armbåndet mitt ligger igjen i gjørma i Nederland måtte endelig gi tapt! Ikke en gang, ikke to, men tre ganger til og med! Fy søren så ufattelig kult! Så gjenstår det bare å gjenta bedriften i Roskilde om snaue to uker!

Men det er ingen grunn til å ligge på latsiden, faktisk er jeg jæskla irritert - når jeg ser hvilke resultater man får med litt regelmessig trening, så fatter jeg ikke at jeg ikke klarer å være enda mer strukturert...jeg vet jo hvor lite som skal til!! Men da får jeg bare bite tennene sammen! Jeg har mange flere kamper som skal kjempes og vinnes innen 24.sept!

klemMari