Innimellom (!) har Supermann og jeg en god del diskusjoner...vi har begge to meninger om hint og her, og strengt tatt er vi vel egentlig enige, men en god diskusjon skader vel aldri. Ja - og atombombe - den dreier seg stort sett om trening, konkurranser og hinderløp.

"Hvorfor løper du egentlig?", spurte Supermann meg litt strengt en ettermiddag. Jeg hadde vel sutret en del om at jeg ikke fikk den "cred'en" jeg ønsket meg og kanskje syntes jeg fortjente fra enkelte steder. "Løper du ikke for deg selv og mot deg selv? Hvorfor betyr det så mye for deg hva andre mener?"

For så vidt et betimelig spørsmål (og litt kritikk) til meg, er det strengt tatt viktig hva andre synes? Og er det ikke viktigst hva de rette folka tenker om meg? Og med de rette folka så mener jeg selvfølgelig de menneskene som oppriktig er glad i meg, og som støtter meg uansett hva eller hvem jeg er! Og hvordan er det egentlig? Er jeg kommet dit hen at jeg har blitt overfladisk og forventer mer enn jeg kan få for øyeblikket? Er jeg blitt "høy på pæra?" Gud - jeg håper ikke det! Men jeg vil kanskje bare bevise at også jeg kan, at jeg er bra nok, at jeg er verdt (?) noe! Er ikke det menneskelig?

I går hadde vi en deilig langkjøring sammen. Kroppen min er fortsatt sliten, jeg orket ikke tanken på intervaller -jeg vet jeg burde - men en sone 1 økt fristet så mye mer. Jeg vet ikke om det betyr at pulssonene mine endelig har flyttet litt på seg, men jeg føler det er lettere å gjennomføre en sone 1 økt nå enn tidligere. Så med par-og-tjue grader og sol, ble det 11 km rolig tempo rundt Oksefjellet for meg sammen med Supermann. Og sone 1 økt betyr pratetempo...pratetempo betyr diskusjoner - som vanlig ;)

Som vanlig er hinderløp tema. Vi bruker både mye tid og penger på denne hobbyen. Det tror jeg det ikke er noe tvil om. Men så lenge vi begge er lidenskapelig opptatt av det samme kan det liksom rettferdiggjøres føler vi. Men så ...2017 er nå i planleggingsfasen...Lillian sa det til meg i fjor -da jeg sa at vi "bare" skulle holde på som verst i år...."Klarer du å slutte da?" Og foreløpig er følgende planlagt:

- Tough Guy - januar

- Spartan super/Hurricane heat 4 timer/spartan sprint ??- England mai

- Barskingen - mai

- Tough Viking - juni

- OCR European championsship juni????

- Spartan Euro Champs (ferdig kvala - wohooo!)

- Spartan Ultrabeast Skottland - juli

- Spartan Agoge ???? august

- Viking Race/X-run august

- Toughest sept

- Hurricane heat 12 timer - England oktober

Altså...jeg tror listen snakker for seg selv....vi klarer ikke å slutte! Men...jeg spurte Supermann..."Hvor lenge skal man holde på å hige etter plassering??" For fakta fa..er at det kommer maaaange gode hinderløpere frem den nærmeste tiden, enn så lenge klarer vi å slå fra oss og holder oss i toppen. Men det koster oss mye, det koster mer for to 40 åringer med to turnusjobber, to barn som krever sitt og holde på med trening på det nivået vi gjør nå - mer enn det koster en 20 åring med kun seg selv å tenke på. Men det er gøy da, gøy å vise at vi og kan - og som Supermann sier "jeg har for mye konkurranseinstinkt!" ....og jaggu kjenner jeg på det selv og...både iforhold til meg selv...og ifht de/dere jeg vil vise at jeg kan!

Så...hva betyr OCR european championsship for meg? Blant mange av de vil leker best med er to av hovedmålene gjennom året å kvale og delta på OCR world championsship og også OCR european championsship. Og det er klart det betyr mye for meg og - i den forstand at jeg og vil, jeg og vil være med på det som virkelig er stort og moro, jeg og vil vise at jeg er god nok! Men vi får se - kravene er drastisk endret fra Iår! Fra topp 20 i flere løp, er vi nå nede i topp 10 i alle løp + endel aldersgruppe kvaler. Jeg tror ikke lengre "alle" kan være med i EM i 2017, og selvom det er kjipt å evt ikke klare å kvale - så synes jeg det er rett også at de beste skal være med! Så får vi se da...om jeg er en av de!

Uansett...fant denne filmen fra Iår - the offisiell 2016 OCR european championsship aftermovie!

kos dere!

KlemMari