...og ihvertfall ikke to!!! Men endelig - fy f*en - endelig er den min!!! Jeg tror den eneste som vet hvor lei meg jeg har vært er Lars. Jeg løp sammen med han i Skottland, i regn, vind og tåke - og han er den som så hvor mye energi jeg fikk da jeg skjønte at jeg løp for pallplass på ultrabeast. Og da jeg plutselig hørte premiesermonien da jeg hadde igjen 6 km + raknet alt for meg. Resten av løpet var et helvete og jeg var så uendelig skuffet og lei meg. Så viser det seg at ikke bare 1.plassen ble disket, men også 4.plassen - og plutselig sto jeg som 3.plass inne på chronotrack!! Dog noen dager senere, og jaggu skulle det ta meg nesten 4,5 måneder å få offisiell godkjennelse av plassen, men igår kom den på Mail fra Karl! Det har ikke kjentes godt ut å mase om at noen skulle ta tak i dette, men likevel er jeg så glad jeg fortsatte å mase! En ny plakett er bestilt til meg og kommer vel i posten en vakker dag!!! Akkurat den energiboosten jeg trengte før Island! Dog løper jeg Open da, og uten noe mål om noen plassering - men likevel var det uendelig deilig å få den roen i sjela og enda et trofé til samlingen jeg er mest stolt av i hele verden❤️

KlemMari