Advarsel - personlig innlegg!
Jeg sa det ifjor - 2017 kommer til å være året hinderløp eksploderer i Norge! Og der er vi allerede. Helgen som var kickstartet det hele og gir bare en forsmak på hva som kommer.
Da jeg startet med hinderløp var det en nisjesport og bare et fåtall sære folk deltok. Jeg møtte Andreas som selv idag er min mentor. Han har lært meg opp i historien bak OCR. Han har presentert meg for noen av sportens viktigste mennesker. Jeg har sittet og spist frokost med eliten av verdens hinderløp, jeg har drukket vin med noen av sportens viktigste mennesker - og jeg har knyttet vennskap på tvers av landegrensene. Vennskap bygget på respekt og ærlighet.
I fjor satset jeg hardt, vant noe og tapte noe. Men jeg nådde mange av målene mine og er utrolig stolt av de. Jeg fikk så mye cred fra uendelig flotte mennesker, men jeg higet dessverre etter mer. 2017 skulle bli året da drømmer skulle oppfylles, og det skal de fortsatt. Men på tross av at jeg har nådd de målene jeg satte meg i 2016 og har satt meg enda mer hårete mål i 2017 - så kjenner jeg at sporten nå spiser meg litt opp. Eller...kanskje ikke sporten, men noe av det jeg har forsøkt å nå opp til. Noe av det som ikke er ekte og som ikke gir meg integritet. Jeg vil være den jeg er, for de personene jeg betyr noe for - og ikke forsøke å bli noe jeg aldri kan bli.
Som jeg skrev i et innlegg for en stund tilbake - jeg vet ikke hva som skjer etter sesongen 2017. Jeg har som mål å fullføre HH, jeg har som mål å fullføre ultrabeast, jeg har som mål å fullføre Agoge, jeg har som mål å forsøke å bestå HH12H, jeg har som mål å høre Ironviking over høyttaleren da jeg klatrer opp Wallhalla steps i oktober. Jeg har igjen kvalifisert til å løpe Spartan European championsship elite og skal være stolt på startstreken - men jeg skal gjøre det med integritet! Med æren i behold. Som Supermann sa til meg - "Det kan koste deg babyen din" aka team OCR norway og tittelen OCRqueen... Eller vent...nei den tittelen kan ingen ta ifra meg, for med den tittelen så følger et ansvar, et ansvar for sporten. Det å jobbe for at sporten skal bli det beste den kan bli, et genuint ønske om å utvikle sporten. Et ønske om å jobbe sammen for et felles mål.
Hovedmålet mitt blir som sagt Endurance-eventene vi skal gjennom, det kommer til å bli et helvete, men likevel gleder jeg meg. Disse eventene handler om noe mer enn bare meg, det handler om et vi, sammen er vi sterke. Svakeste leddet er sterkest osv. Det blir spennende, det blir noe nytt - og jeg gleder meg til å delta på de med de fantastiske menneskene jeg både har møtt og kommer til å møte Så får vi se hva som kommer ut på den andre siden...men integriteten skal ihvertfall være der!
“The more you get into Endurance, the more you expose yourself to failure. But failure doesn’t have to mean the end of your story. It’s part of the journey.”
Det ble kanskje mye usammenhengende fra meg her idag, men det er mye tanker og følelser som raser rundt i kroppen og hodet om dagen, og de som kjenner meg godt vet hva det dreier seg om. Some dreams do come true, others dont ;)
Ha en deilig dag!
Jeg stikker og får litt fart i beina.
KlemMari
Det beste bildet ever tatt og min største inspirasjon i livet <3