Når hele kroppen er i alarmberedskap. Hjertet dunker, du trekker pusten dypt - du hører "ja da skal vi ha det litt gøy da! Og du føler deg litt som musa, i den klassiske katten sitter og tråkker på halen til musa og dasker forsiktig på den. Du ser Smertemesteren nærme seg startknappen, lukker øynene, trekker pusten dypt og "knepp" - hele kroppen skvetter til! Du åpner øynene og...ikke noe vondt?! Skvatt du...hehe...den lure latteren til Smertemesteren...og så, forsiktig kjenner du et lite trykk mot skulderen, og lurer på hva som skjer...

Helt til Smertemesteren lirer av seg om alt det fine med den nye maskinen, mer skånsom mot huden, mer effektiv og ikke så vondt... Altså - seriøst - kan noe som er så jæ...vondt som trykkbølgebehandling eksistere i en maskin som både er MER effektiv og MINDRE vondt??? Helt ulogisk...men seriøst! I dont care! For istedet for 15 mins i helvete, kunne man sitte og skravle og prate med hvilepuls og pust helt ned i magen. Så gjenstår det bare å se da om jeg har to velfungerende skuldre til sesongstart i Malmø!

Siden jeg forsøker å være flink pike å avlaste skulderen ble det heller en tur ut i sola, 5 x 600 meter bakkeintervall opp Longsdalen med Vektvest. Et sant helvete - men digg når det er ferdig og ikke minst skal det jo være magisk for både det ene og det andre! Så da så!

Nå kan dere kose dere i helga, jeg går på første av 3 arbeidshelger - prisen å betale for hinderløp i mai og juni - og da må det jo være verdt det!

KlemMari