Heisann alle sammen! Puster litt i pose om dagen, og kjenner at hvilepulsen ligger ti hakk over normalen. Men likevel - det er dager som dette man lever litt ekstra på! Jeg kjenner fortsatt varmen fra solen i Malmø, og lukker jeg øynene hører jeg latteren til Mona, møter blikket til Jessica, kjenner armene til Camilla rundt meg og hører Kim si til meg "nå må du slutte å tulle da!". Det er jo alt dette jeg elsker med hinderløp, ikke den vonde blodsmaken i munn da jeg prøver å holde avstanden mellom meg og de råeste jentene til et minimum, men alt det sosiale før og etter et løp. Og i Malmø var alt det perfekt! Eneste som manglet var seff Supermann...

Det bildet her sier alt! Fy søren skulle tro vi var på festival...ja ikke at jeg er en bevandret festivalgjenger, men det må være sånn det kjennes!

Jeg ser påmeldingen til Malmø 2018 allerede er sluppet...men 2018 er foreløpig et blankt ark og sånn må det bare være litt så får vi heller se hva som blir. Men deilig var det her!

Ellers har jeg erklært grillsesongen for åpnet...og på tross av travle dager så er folk hjertlig velkomne til apegrilling. En liten hard kjerne startet sesongen på tirsdag og herregud så gøy vi har det! Jeg trenger disse fine folka i livet mitt, selvom kåken ikke er strøken og jeg dør i seng på kvelden - så har vi det så ufattelig gøy sammen så det er så verdt alt sammen. Litt vin, litt mat, litt aping og masse kos og gøy. Det er så uendelig digg med folk som tar seg selv så lite høytidelig og der man kan spøke og le om og med alt. Om jeg gleder meg til sesongens løp, gleder jeg meg minst like mye til alt det sosiale!