Herregud for en kveld vi hadde igår! Med noen av de beste jentene jeg kan ha i livet mitt, feiret vi Camilla hele kvelden lang. Så rått å se ansiktet hennes når gjengen spratt frem fra kjøkkenet og ropte "surprise!", tårene spratt om kapp med smilet og klemmene, og resten av kvelden var bare latter og skrøning og tull og tøys. Trenger ikke bekymre meg for at jeg ikke tok sit-UPS på dagen igår for å si det sånn - og om en uke må vannfast maskara være på plass! For med disse folka renner tårene, enten fordi man ler så fært eller fordi følelsene ligger tykt på utsiden. Til å ha kjent hverandre så kort...men likevel kjennes det ut som en evighet siden vi møttes!