Idag er det lørdag og jeg vet ikke hvor jeg er eller om jeg vet hva klokka er. Jeg vet ikke om jeg smiler og ler, eller står på knærne og gråter. Jeg vet hva jeg skal eller hvor jeg skal. Men jeg vet en ting - og det er at jeg elsker dere to høyere enn livet selv. Dere er hele meningen min med livet og dere aner ikke hvor vondt det er å reise fra dere! I år er det mange ganger mamma og pappa skal reise på tur, og tro meg - jeg har spurt meg selv tusenvis av ganger....er det verdt det? Kan jeg reise bort enda en gang? For å løpe nok et løp??? Er det rett eller galt? Jeg vet ikke om det finnes noe svar på det....men jeg håper dere vet at selvom mamma er borte litt så kommer jeg snart hjem igjen. Jeg er aldri lenge borte og dere er i tankene mine hvert minutt av reisen min. Det er dere som er i tankene mine når jeg er som mest sliten, det er dere som er i tankene mine når jeg smiler og ler, det er dere som er i tankene mine om jeg vinner eller taper.

Og idag - selvom jeg ikke kan se, høre eller snakke med dere - så er dere målet mitt. Det er dere som hjelper meg gjennom de tunge stundene her på Skye! Om dere lukker øynene og tenker på meg hardt nok så kanskje tankene våre møtes. Så håper jeg dere venter på meg med de gode varme klemmene deres når jeg kommer hjem snart. Jeg har nok aldri trengt de mer enn jeg gjør nå.

Mamma og pappa elsker dere - vi er straks hjemme igjen!