For meg handler ikke hinderløp bare om selve tiden ute i løypa. Ofte begynner det allerede dagen før, hvis mulig er det en sosial, hyggelig og morsom greie å gå hele løypa - eller ihvertfall deler av den. På en måte er jeg litt motstander av det, for det gir enorme fordeler i form av at man kjenner hvordan løypa går, man får sett og kanskje til og med prøvd hindrene, lagt opp en strategi og det kan ha mye å si for utfallet på selve løpsdagen. I Spartan f eks er jo dette strengt forbudt og straffes i verste fall med å bli diskvalifisert. Da blir det likt for alle, og med one-try-only kan utfallet bli katastrofalt. MEN...som sagt, det er utrolig hyggelig og sosialt og ikke minst har man jo en mulighet faktisk til å få testet hinder som man kanskje aldri ellers kommer borti, og det er jo litt trening i det også som er deilig å få med seg.

Ellers er jo tiden både før, men spesielt etter løp noe av det beste med hinderløp. I helga har jeg ikke helt oversikt over hvor mange vi var, men at vi var mellom 50-60 som løp fra teamet tror jeg vi minst må ha vært og det er en helt utrolig opplevelse å se alle de fine vestene våre, heie på hverandre i løypa, gi high five når vi passerer hverandre, og å sitte å skrøne i sola etter løpet. Igår var virkelig været på vår side. Noen vil vel gjerne si at det var hakket for varmt, men jeg bare elsket det. Jeg elsker den varmen vi har nå, og løpet igår var virkelig "mitt" løp. Jeg har jo ikke noe fart å skryte av på flat asfalt, og da tar jeg heller noen heftige motbakker i steikende sol. Alle må i kjelleren på sånne løp, og det handler bare om hvem som orker å pushe lengst ned.

Tiden igår var ikke noe spesielt å skryte av, men det vare morsomt for en gangs skyld å løpe et løp uten å gå for full maskin, det var deilig å kjenne litt på overskudd underveis, kjenne på mestringen med å greie alle hindre og ikke minst å løpe sammen med noen og ha blikket løftet litt høyere enn skotuppene mine. Ekstra gøy var det også å komme inn først i min aldersgruppe, det er et heftig løp, og mange fjellgeiter kunne truet den plassen, men så handler det også om disse hindrene da! De må gjennomføres, som jeg har sagt før, det er ikke plass til å faile, og igår suste vi gjennom alt som møtte oss, til og med "plates'ene", hinderet jeg ikke klarte på fredagen, men som med litt ekstra adrenalin satt fjellstøtt! Så utrolig kult!

At jeg i tillegg - takket være en god kollega -fikk lørdagskvelden hjemme, med mer apestreker, grillings med gode venner og kveldsbad med englene mine, ja det var bare toppen av kransekaka. Det er dager som det, der man bare føler seg så utrolig heldig. Livet er godt og det er til for å nytes!

KlemMari

Med nye lynraske briller fra Shades of Norway - gikk løpet som en lek (spons)