Jeg tenker de som har hytte på fjellet burde være 100% lykkelige! Det er ihvertfall den følelsen jeg sitter igjen med etter hver gang vi har vært på Skeikampen.
Heldige som vi var både fikk vi låne hytte denne helgen + jeg hadde to snille kollegaer som reddet meg fra to nattevakter og ga oss muligheten til å få en fantastisk helg på fjellet. Da vi kom opp på skeikampen fredag kveld har Supermann og jeg fått en tradisjon om å skøyte oss en runde på 12 km. I år var det to små som ville være med på måneskinnstur, og selvfølgelig satte vi lett fra oss skøyteskiene da når et sånt engasjement dukker opp! Helt spesielt å gå i måneskinn med kun lyset fra hodelykter til å lyse opp sporet foran oss, og ekstra varme i mammahjerte over at jentene synes dette er kult også.
12 + 23 km = 35 km som i mine øyne kvalifiserte til å få lov å stå slalåm siste dagen. Så mens to fornøyde jenter satte kursen mot stolheisen, snudde mor og far seg mot solen, sa Shades on og stakk til fjells. En spontan svipptur (!) opppom selveste Skeikamptoppen resulterte i «Dere er gæerne» fra jentene da de kom i stolheisen opp og vi sto på toppen og ventet på dem. Følelsen av å klatre helt til topps på Skeikampen med både mose og enkelte steiner under skiene gir bare en helt hinsides følelse av lykke og et lite gledeshyl hører helt hjemme på vei opp. Livet kan faktisk ikke bli bedre!!!
«Mamma jeg skulle ønske vi kunne bli her til imorgen!»
»Jeg og Nora! Jeg og!»
KlemMari
