I bilen på vei hjem fra hvilepuls, ekstremtur i ekstremvær, sjelrystende naturinntrykk og hjertebankende venneminner. Noen mennesker får deg bare til å smile og le hele døgnet. Å stå opp til kaffelukt og fyr i peisen to dager på rad, å ha venner som elsker barna mine nesten like mye som meg, å spise god mat, drikke vin og nyte naturens under sammen.

Resten av uken har vært beinhard med sliten kropp, så at ukens intervaller kom i boks onsdag kveld var bare et lite under:

400 meters intervaller. 200 meter rolig jogg i mellom. Jeg blir jo helt svimmel og mente jeg hadde løpt 12 drag men da jeg telte hauger kom jeg til 13 stykker og det er jo bare en i bonus. Målet var 10-12 så 13 må jo være knall.

Ellers var lykken stor da jeg fant ut at tirsdag kveld fremover ikke bare kommer til å gi kryss i ape-boka, men apingen kommer til å skje med Helene-min!!! Er så lenge siden vi har lekt sammen og når vi plutselig finner ut at vi trener på samme senter til samme tid fremover - ja da er lykken stor!!!

Neste ukes intervaller blir først og fremst en stor mental utfordring - gleder meg til å dele med dere!

KlemMari