Om nøyaktig en uke håper jeg i det minste sola skinner og at det er litt varme på Mallorca. Værmeldingene er litt ymse så jeg krysser armer og ben her! Målet med løpet er hovedsakelig å kvalifisere til Spartan EM i Dolomittene i juli, men jeg kan jo ikke annet enn å være ærlig å si at pallen er jo alltid en drøm. Dog denne gangen blir det nok med drømmen, som coach Diezel alltid sa i «gamle dager» - du vet plasseringen din når du står på startstreken. Da vet du hvem du skal løpe mot, og dessverre allerede nå har jeg fra sikre kilder at det kommer to maskiner fra Sverige i tillegg til min kjære Linda. Så jeg er redd pallen blir dekorert i blått og gult i år altså. Men så var det målet om å ha det gøy da - og målet om å klare flest mulig hinder. Vi får se om jeg fortsatt er venn med Olympusen, om slackline vil gi 0 eller 30 burpees, om balansen er like utspekulert som ifjor, om spydet blir stang inn eller ut - og ikke minst - hva slags multirigg møter oss rett før mål??

Supermann spurte meg igår hva slags treningsplaner jeg har for helgen - akkurat nå er jeg litt umotivert må jeg innrømme, men å fått i havn bakkeintervallene hadde jo vært gull - og i verstefall bare noen lette kilometer med Karoline. Neste uke blir fokus bare lett styrke, grep, tøy og bøy og noen raske (!) intervaller på mølla på tirsdagen.

KlemMari