For 10 timer og 30 minutter siden kjørte vi ut til Tæruddalen og la ut på dagens løpetur. Planen var å løpe til Busterudvangen, ca 8 km hver vei. Tilsammen 16 km. Vi endte med en liten omvei (seff) og i mål på 18,5 km. Ca 3 timer ute i skogen.
Nå har vi spist middag, vært på jessheim og hentet den lenge etterlengtede z-rolleren, surret rundt på Jessheim storsenter litt, laget pikekyss og læxa et par timer. Sist jeg var i Skottland brukte jeg 10 timer og 20 minutter på 50 km, 3600 høydemeter og x antall hinder. Med andre ord burde jeg på denne tiden seriøst være i mål om en uke!
Om en uke gjør vi det altså igjen. Skottland, Karl Allsop, 50 km, x antall høydemeter og x antall høydemeter. Og gleder jeg meg? …nei - dessverre ikke. Jeg skal for første gang på 6 år løpe et hinderløp jeg gruer meg til. For å få lov å delta i Spartan ultra World championsship i Åre i november er vi nødt til å kvalifisere oss…på tross av plasseringene på topp ifjor. Ja - da burde det vel ikke være noe problem kan du si. Vel…lommeboka fikk Karasjok da jeg bestilte flybillettene og kroppen spiller ikke på lag. Sliten, full av syre, støle muskler, vond rygg, vonde hamstrings…grepet aner jeg ikke om er godt nok for 2 x 3 seksjoner med twister…jeg møter to rå svenske jenter…antagelig to av de råeste motstanderne i hele jenteheatet, seff i min aldersklasse - så målet mitt nå er bare å overleve! Klare å komme forbi alle hindrene, klare å få flyttet beina 50 km…og så får jeg bare krysse fingrene for at det ikke er mer enn 10 med i min klasse.
Jeg har ikke pratet så mye om dette løpet, fordi jeg har strengt tatt skjøvet det foran meg med lukkede øyne! Uansett var dagens løp siste langkjøringen, neste uke blir brukt til å lade opp kroppen, prøve å få litt energi, få ut syre, jobbe med grepet og stappe i meg det jeg kan av ting som gjør meg sterk! (…les mindre svak…)
KlemM
