Kim Bråthen

Endelig er tiden kommet til å presentere Kim! Han har liksom vært litt sånn "prikken over i-en". Han er en uslepen diamant som jeg bare gnur etter å se hvor god kan bli. Jeg tror nemlig han kan bli jæv... god! Han løper og gjør det alltid bra, men da han kom til Gøteborg i høst og løp siste Toughestløpet endte han på en 6.plass totalt, kun snaue 7 minutter bak Albon! Og han startet ikke i eliten engang, han startet i qualifier...og for de som kan dette så betyr det ikke 100% optimale forhold. Og som dere kommer til å lese under her, er ikke treningene hans og oppkjøringene 100%. ...nettopp derfor lurer jeg på hvor bra kan han bli???

Men likevel, dette er ikke det viktigste med Kim, det som kjennetegner Kim er smilet og varmen og gleden hans til sporten og de andre på laget. Han henger med alle, smiler og er alltid glad, han har alltid tid til noen gode tips og råd, og ja la meg ikke glemme å nevne det - SIDEN HAN TYDELIG HAR GLEMT DET SELV! Sammen med Ernst Matre har han bygget opp Kraft Performance senter i Skotfoss! Jeg har enda ikke fått surret meg dit (heller) men fy søren så rått det ser ut. Der er alt en hinderløper kan drømmme om, og en vakker dag kommer Supermann og Dronninga på besøkt dit og! Nei vet dere - kos dere med denne godbiten av en hinderløper! Jeg passer på å klemme litt ekstra på han hver gang jeg kan ;)

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn

Hei, jeg heter Kim Bråthen, jeg er 28 år å kommer fra Skien. Jeg har to barn samboer og jobber innen helse og omsorg. Jeg er glad i adrenalin og spenning samt at jeg liker utfordringer litt utenom det vanlige. Jeg er en snill og ydmyk mann. Slik har jeg alltid vært, men spesielt etter militæret hvor jeg vokste mye og så hvor ille andre mennesker i verden har det! Jeg er spontan, selv om det blir begrenset som familiefar. Jeg har bakgrunn fraskateboard å boksing i ungdommen og jeg har vært fallskjermjeger i fremmedlegionen i flere år, hvor jeg etterhvert ble spesialjeger! I militæret så ble løping endel av hverdagen. Jeg liker veldig godt å løpe selv om jeg er alt for tung og ikke har noen typisk løpekropp.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Frankrike, da det første viking race i Norge var, jeg hadde veldig lyst til å være med og formen var virkelig på topp så dette angrer jeg veldig på at jeg ikke gjorde. Jeg husker ikke helt hvorfor det ikke ble noe av. Dette trigget meg siden jeg på en måte kjente igjen mye fra militæret. Mitt første hinderløp var Wox Telemark i mai 2016. Jeg meldte meg på for å få motivasjon til å begynne å trene igjen etter 1,5 år uten trening på grunn av kyssesyke og 10 kg pluss! Jeg startet opptreningen i begynnelsen av mars 2016 og løpet gikk 21 mai så jeg var ganske stresset for å komme i form å fikk sove ca 3 timer natten før løpet da jeg var så spent at jeg lå å tenkte på løpet mesteparten av natten, men det gikk overraskende bra og endte med en 2.plass bak en relativt kjapp nordlending (Robin Amundsen). Jeg ble overrasket over at grunnlaget mitt hadde holdt seg såpass bra.Etter dette så var jeg hektet. Stemningen og alle de herlige menneskene man møter er helt fantastisk. For å ikke snakke om alle i OCRNorway, Herr og fru Weider som jeg traff for aller første gang på start streken i elite heatet på dette løpet. Samme med Nordlendingen. Fantastisk fin fyr som har veiledet meg mye og faktisk vært så grei at jeg fikk lov å sove i dobbelt sengen hans under Toughest i Umeå. Forøvrig det jeg savner mest med umeå ;) Hinderløp er for alle og jeg håper at alle får oppleve denne følelsen. Det er bare å melde seg på så tenker jeg at det ikke finnes et menneske der ute som ikke liker OCR. Jeg angrer kun på en ting!!! HVORFOR STARTET JEG IKKE MED DETTE FØR ??

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrende?

Alle løp er utfordrende siden man som regel ligger på maks grensen hele veien, men jeg må si at Toughest Oslo var utfordrende og litt dårlig opplevelse siden jeg 4 dager før løpet klarte å bli syk, bihulebetennelse eller noe, var i allefall stokk tett i pappen, (ja, mer enn vanlig). Jeg hadde ventet hele sommeren, og dette skulle være min personlige test dette året siden dette er et mer anerkjent løp med mye tøffere konkurranse. Jeg ville se hvor jeg lå hen, og planla å bruke sommeren, men skadet meg så jeg løp ikke juni/ juli og var igjen stresset og på etterskudd før løpet. Fikk en grei august måned, men som jeg sa ble jeg syk. Dette preget meg fra start til slutt. Fikk ikke opp pulsen under oppvarming, var tung i kroppen og når jeg fikk opp pulsen i løpet så kom den f...ikke ned igjen, Jeg kavet etter luft alle de 800 meterne. Til tross for dette så var været og stemningen helt topp.

Det er kanskje ikke det mest utfordrende hinderet, men det som har irritert meg mest siden jeg bommet på det i løpet og tapte mye tid da jeg måtte løpe strafferunde. Dette var på toughest umeå på platinumriggen. Jeg skulle kjøre fastlane, hadde øvet på dette dagen i forveien og tok det sikkert 6-7 ganger, men måtte bomme midt i løpet. Det er mye grep i dette hinderet så det er mest utfordrende for meg siden jeg er litt tung og ikke har så mye kroppstyrke/grepsstyrke som før.

Hva er dine tanker rundt hinderløpsmiljøet og sporten?

Sporten, miljøet og alt er helt fantastisk. Engasjementet til menneskene i miljøet, humøret og stemningen er helt unik. Dette er noe man forelsker seg i. Alle er blide og fornøyde hele tiden. Utenom Mari da, som kan være litt ærlig på bloggen sin av og til ;) haha. Det må bare oppleves. Alle er så hjelpsomme og imøtekommende. Så dette er en sport med et stort hjerte, her vil nok alle føle tilhørighet og alle blir godt mottatt å ivaretatt.

Hvordan ser din trening ut?

Den ser ikke ut, makan til usammenhengende og hakkete opplegg skal man lete lenge etter. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve et strukturert opplegg med soner og hele pakken, men den tanken har jeg lagt på hylla. Da det er fort at man må legge om planene ut ifra 2 små. En på snart 3 år og en på snart 1år. Da kan det variere med nattesøvn for å si det sånn å da er det ikke alltid det passer dagen etter med en hardkjøring. Derfor må jeg alltid tilpasse meg å ta det litt sånn ”hakuna matata”.

Når både jeg og samboeren min jobber turnus, har to små, skole ved siden av og i tillegg gjør alt på huset selv, så blir det ikke alltid optimalt å skulle prøve å satse på hinderløp. Så jeg har bestemt meg for å gjøre det jeg kan, og se hvor langt det rekker. Hovedtrekkene i treningen min er løping, men også det å holde meg skadefri. Så jeg bruker mye tid på bena mine som endel av treningen. God oppvarming, uttøying, massasje, er endel av dette som også tar tid. Samt at jeg forsøker å spise noenlunde korrekt. Jeg løper nesten alltid ute og tenker at man må trene mye på det man skal. Hinderløp er i terrenget, derfor løper jeg i terrenget. Jeg har begynt litt å løpe litt etter soner, men er ikke helt slavisk. Kan godt være spontan og endre litt på ting underveis, men passer på å ha nok restitusjon.

Det viktigste er å ha det gøy og bevare dette. Jeg bruker noen ganger bane og mølle for å utvikle litt fart osv. Jeg har satt sammen mitt opplegg om man kan kalle det opplegg i fra litt av alt egentlig. Nordlendingen har lært meg mye om soner og andre ting samt at jeg plukker opp litt fra div andre atleter som feks Bjørndalen som gurgler sprit for å ikke bli syk. Det funker ikke for meg hvertfall. Kanskje det har noe med alle godsakene fra barnehagen å gjøre. Så dette er å kaste bort fint brennevin, men jeg gjør det allikevel. Drikker tran gjør jeg også :) Men for meg fungerer det å plukke opp det jeg syns høres fornuftig ut og legge det til. Husk at det viktigste er å ha det gøy eller at man trives med opplegget. Den dagen det blir slitsomt og et ork så tror jeg man vil ha mindre fremgang selv om man klarer å pushe å gjennomføre opplegget.

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Motivasjonen er å kunne slå nordlendingen en dag ;) Hehe. Nei,da. Joda! Det er ikke så mye det det går i akkurat, men det å pushe seg å se hva man kan klare å prestere å gjennomføre. Det å slå seg selv er vel den største greia for meg. Alt med å planlegge treningen, oppladning før løp, taktikk i løp osv er spennende. Inspirasjonen er i seg selv hele sporten og menneskene i miljøet. Alle fra liten til stor, ung til gammel. Men jeg føler jeg må nevne supermann og supermari, makan til pådrivere og motiverte mennesker altså. De er en stor inspirasjon. Også som par. Det er jo helt fantastisk å kunne dele samme interesse som sin bedre halvdel. Man ser de koser seg og har det helt supert, det er ekte. Selv om Martin furter litt noen ganger ;)

Hva er ditt beste hinderløputstyr og hvorfor?

Utstyr ja, der er jeg ganske dårlig. Jeg har 2 løpe tightser og 2 shortser, thats it. Det viktigste for meg er sko. Terrengsko er et must, men også vanlige asics eller noe. Terrengsko er helt nydelig i terrenget, søle osv. Man har mye bedre feste. Min anbefaling er å noen sko med litt myk gummi slik at det ikke blir så glatt. Det er stor forskjell på terrengsko på det området. Prøv selv for dere som ikke har prøvd så merker man fort forskjellen. Jeg har forresten en sånn liten vest med camelback i slik at jeg har vann på skogturer som er over 1 times tid eller lengere. Bortsett fra dette så burde jeg kanskje hatt en dryrobe. Jeg frøs skikkelig på toughest Gøteborg etter løpet og fikk låne dryroben til Mari og denne var helt sykt digg. Tusen takk Mari.

Hva har vært ditt mest utfordrende hinder?

Det skrev jeg tidligere ovenfor, det må være platinumrig, fastlane på toughest. Den er teknisk og krever mye grep. Den endres fra gang til gang og er skikkelig utfordrende. Det som er mest dritt er at om man bommer så må man løpe stafferunde og man må i tillegg ta det opprinnelige over under eller krype hinder. Derfor taper man enormt med tid om man gjør dette og bommer.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Bare prøv å løp et løp først og fremst, og se hvordan det er. Jeg har inntrykk av at folk som ikke har prøvd dette før tror de må være i topp form for å delta, men slik er det altså ikke. Dette er for alle.  Bare prøv og du vil elske det. Bare ikke begynn for hardt og for mye for da ender det med skade. Og det er utrolig kjedelig og demotiverende. Ta det progressivt og etter ditt nivå og ha det gøy. Det er lett å bli motivert og kjøre på for mye for fort, derfor er dette en viktig, men vanskelig utfordring dette med å holde igjen. Vær tøff nok til å hoppe over en trenings økt, heller enn at det blir stress. Det er faktisk det viktigste å holde seg skadefri. Hvis det er noe man lurer på så er alle mer enn nok behjelpelige til å svare på spørsmål å hjelpe til. Alle i OCRNorway stiller opp med slikt. Begynn med å kontakt Mari Weider for å melde deg inn i teamet så går resten av seg selv.

KOZ & KLEMZ LIZZOM.  KIM