Av og til så lurer jeg på hvorfor jeg gidder....
Men først...la meg si en ting...jeg vet jo egentlig hvorfor...det er noen mennesker der ute som gjør at både Supermann og jeg sitter med tårer i øynene og snakker om de, mennesker vi bare behøver å kaste et blikk på hverandre når vi sier eller leser en ting på nett, så vet vi akkurat hva den andre tenker, jeg vet uten å være overlegen og innbilsk, at dette har endret livet for kanskje ikke mange - men må det være mange?? Bare det å bety en forskjell for noen er vel egentlig grunn nok! Vi har fått nye venner for livet, en "familie" som alltid er der, vi har fått opplevelser vi kan leve på i mange mange år - bankkontoen blir kanskje ikke umiddelbart full...men er det egentlig det viktigste?
Men så kommer det en person, en kommentar - en tanke i hodet mitt...hvorfor??? Hvorfor skal jeg gidde? Jeg vet nok mange der ute tror jeg gjør mye av dette for egen vinning! Min blogg, egoistisk...Hehe jeg må nesten le! Jeg leste engang et intervju med en annen blogger...ordene har brent seg fast i hodet mitt..."jeg har sluttet å gjøre ting gratis!" ...jeg har brukt 4 år nå på å gjøre alt gratis. Fordi jeg håper å få til noe bra! Og nå har jeg fått til noe bra! Mer spennende enn jeg vil røpe nå...men jeg skal dele så fort jeg kan med dere, fortløpende hva som skjer...men jeg må innrømme - at fortsatt lurer jeg på innimellom - som nå ikveld - hvorfor gidder jeg? Hvem bryr seg egentlig.... Hadde jeg brukt all den tiden jeg har brukt på møter, kjøre rundt hit og dit for å fikse ting, hadde jeg brukt all den tiden jeg har brukt på Mail, meldinger, blogg Osv på meg selv...ha fy flate hvor godt trent hadde jeg ikke vært, uthvilt, og med kanskje verdens mest strøkne hus (eller nei neppe ;) Men uansett...
Det er snart jul...jeg har ikke et julekort klart, ingen gaver begynt på...huset er ikke julevasket...jeg skal på en koselig kaffelunsj på mandag, et uberspennende møte neste mandag kveld...og ja jeg skal ikke gi meg før jeg har nådd et av hovedmålene mine for Iår...så får vi se hva 2017 bringer...
Jeg har jo disse to også....
To som betyr alt for meg og som hele tiden er med mamma og pappa og løper... jaja btw...der er kanskje årets julekort (digresjon ;)
Jaja uansett...dere vet jeg elsker dere, jeg elsker sporten, jeg har viet hele livet mitt til hinderløp siste årene....men avogtil bare spinner tankene...man lurer på i det store og hele universet - hva er viktig, hva er riktig og hva betyr egentlig det man gjør? Lørdagstanker...og nei jeg er ikke full...sitter på en skranglete buss hjem til sengen før jeg skal opp tidlig og løpe tilbake til Det Store Huset...og så...imorgen kveld en gang kanskje...skal jeg ha en liten jente i hver armkrok...
stor klem Mari
