Jeg kommer aldri til å bli god på ski
Jeg kommer aldri til å bli god til å løpe
Jeg kommer aldri til å bli sterk
Jeg kommer aldri til å bli smidig
Men...jeg skal ha for at jeg prøver!!!
En helt fantastisk vinterferie nærmer seg slutten. Jeg håper i det lengste at et mirakel skal skje og at vi kan få være her en ekstra dag...men så langt ser det mørkt ut. Men til gjengjeld har vi gjort vårt beste for å nyte tiden. Og jeg må si at turen min nesten alene inn til Fagerøy som endte på 42 km og hjem i en fantastisk solnedgang topper det hele....
Å ligge bak denne stjerna liksom...
Men likevel...jeg er ganske så stolt over at jeg har klart å komme meg ut på to kveldsturer med Supermann etter 6 timer i slalåmbakken. Jeg ser antagelig ut som en skikkelig kråke, men føler at det flyter ganske bra på skøyteskiene mine. Og for en trening det er! Men mest magisk...å starte i den blå timen, som sakte men sikkert går over i tussmørket og ender i stummende mørke da den verste utforkjøringen starter. Den følelsen av å sette skiene i sporet og la det stå til....ende hvor ferden vil at det skal ende. Heldigvis har det hver kveld endt i sofakroken med ullteppe og rødvinsglass...ja og smågodt da. En aktiv dag + smågodt og vin om kvelden = deilig feriebalanse<3
Stolt? Ja for søren...og med god rett synes jeg!
KlemMari