Når man blir vant til det gode liv osv... Jeg hadde som sagt et stakket håp om en ekstra dag på fjellet, men den lille fornuften i meg holdt meg nogenlunde nede på jorda. Så mens vi ventet på sprintfinalene begynte jeg så smått å rydde oss sammen. En siste tur skulle vi ha og jeg ga egentlig helt beng i når vi reiste hjem på kvelden. Jeg merker også at jeg blir litt smågretten...forsøker Seff å ikke vise det for godt...men å reise fra dette har jeg sååååå liten lyst til. Jeg vet jo vi kommer tilbake en gang...men man vet jo aldri helt når. Og Seff er jeg takknemlig for de dagene vi har hatt her, men mye vil ha mer osv.

Days like these....

Stjerna mi <3

Noen ekstra dag ble det som forventet ikke, så bilen er pakket til bristepunktet igjen, nesen vendt mot Rælingen og imorgen venter Hverdagen....bahhhh...

KlemMari

Tro om jeg kan skøyte til jobb imorgen???