Sorry folkens, ble litt stille her igjen. Jaggu tar det på å prøve å øke treningsmengden enda mer, i tillegg til å prøve å være personlig trener for to tenåringer…ikke alltid like lett. Siste uken har jeg i tillegg gått langt ut av komfortsonen ved å delta på ikke mindre enn 3 eventer med løpere… og la oss bare si det sånn - jeg definerer ikke meg selv som en løper! Det går i flodhest tempo, og selvom jeg hadde finfine tall på testen hos Nitelva, så får selvtilliten seg smell på smell når jeg mingler med løpere. De er liksom litt en rase for seg selv…men sånn er det kanskje i alle idretter.
Ukas langkjøring med denne gjengen her!
Og nå gjør jeg det altså igjen. I et svakt (eller sterkt) øyeblikk meldte jeg meg på Winterrun som går i Oslo imorgen. Sist jeg løp et løpeløp var ifjor da jeg løp en ussel 5 km med Karoline. Og nå skal jeg løpe 10 km. I hodet mitt vet jeg hva som anses som en anstendig tid, og jeg vet også at det skal bli en blodrød dag om det skal holde inn! Heldigvis har jeg da fått grønt lys fra coach Marie om å løpe så hardt jeg vil. Det kommer til å bli beinhard, og jeg håper det er noen jeg kan få heng på for å løpe 10 km sammenhengende i høyt tempo er ikke noe jeg er god på nå. Men de som kan seg på dette sier at man må løpe sånne «løpeløp» for å bli en bedre løper - så ønsk meg lykke til imorgen da! Og kanskje jeg ser deg?
KlemM
