Ny uke folkens, jeg starter med fri etter helgejobbing og den dertil tilhørende hodepinen som jeg er så vant til. Folk spør meg alltid…hvordan klarer du alt? Vel svaret mitt burde vel være et annet, men kunsten er å ikke stoppe. Bare GO GO GO så holder man koken. Det er når jeg endelig har fri og kroppen tenker «nei nå skal vi slappe av!» så dundrer hodepinen til. Nesten så jeg ikke klarer å løfte hodet fra puta. Men en liten dupp når jentene har gått på skolen og så noen liter koffein så er jeg straks igang. Prosjekt «rydde litt i huset og brette tøy» er også igang…alltid like gøy!
MEN!!! Herregud for en lørdag! Jeg er fortsatt stolt av egen innsats og på tross av at jeg fortsatt er helt enig i det jeg sa til Ruth da jeg kom i mål «Det blir leeeenge til neste gang!» så vet jeg at det er feil! Det var beinhardt å løpe 10 km fort! Altså…jeg vet at jeg per definisjon ikke løp fortfort, men for meg var det fort nok, og for en mental utfordring det var å sette en fot foran den andre når du kjenner at kroppen tynes til det absolutt siste, når du tenker «jeg orker ikke mer» og du fortsatt har 4 km igjen (eller 9 for den saks skyld…). Nei jeg unnskylder de siste 2 minuttene jeg ønsket vekk på at jeg hadde jobbet hele dagen, vært frivillig i ytterligere to timer og ikke spist noe. Så neste gang vil jeg presse enda litt til!
Veldig stolt og enda mer sliten!
Når jeg er ferdig med å surre om egen innsats må jeg bare si det at løpere er kanskje noen av de som fascinerer meg mest. At det går an å løpe så fort som noen gjør! Uendelig kult å høre at Julie Wahr Hansen knuste på jentesiden med 19 mins på 5 km (og nei dette var INGEN perseløype!), at Adna klarte målet sitt om sub 45 på 10 km (altså nesten ett minutt fortere enn meg per km😳😳😳) og Tomaz som for 3.året på rad sto på pallen på 5 km med 17.27!!! Han ble forøvrig knust av en fyr som løp på 16.40!!! Altså er det mulig??? Jeg skjønner ingenting av sånt tempo og bøyer meg hodestups i støvet (eller gjørma) og er stum av beundring!
Denne uken er det dags for enda en sånn «Mari gjør ting hun kanskje ikke burde…» - lørdag er det dags for Ninja konkurranse på Kroppslabbet. Derfor setter vi kursen mot klatring i ettermiddag, enda litt mer grep imorgen og ons…før pause tors og fre og krysser fingrene for at jeg ikke gjør helt skam på meg lørdag formiddag. Men igjen som med løpingen, det er bra med konkurranse, det er bra trening - og jeg har aldri vært på Kroppslabbet hos Jonas og Maja så det blir uansett veldig kos og sikker mye gøy!
KlemMari
Aim for the moon…if you miss you land amongst the Stars…